Kashmir er et utpreget fjelland med blant annet verdens nest høyeste fjell, det 8616 meter høye K2, og det 8126 meter høye Nanga Parbat.

Innbyggerne i de pakistansk-kontrollerte områdene og det vestlige Jammu og Kashmir er for det meste muslimer, mens det er flest hinduer i det østlige Jammu og Kashmir. De viktigste språkene er urdu, kasjmiri og hindi. I Ladakh bor tibetanske folk som snakker balti og ladakhi, og som i hovedsak er buddhister.

I den vakre og fruktbare Kashmirdalen i sørvest, omkring elva Jhelums øvre løp, ligger sommerhovedstaden i Jammu og Kashmir, Srinagar. Lengst sørvest, ved foten av fjellene, ligger territoriets vinterhovedstad Jammu. Elva Indus skjærer seg dypt ned i fjellene i en stor bue og renner gjennom de tynt befolkede landskapene Ladakh, Baltistan og Gilgit.

Kashmir rammes hyppig av jordskjelv. Et stort skjelv i det pakistansk-kontrollerte Azad Kashmir i 2005 kostet over 87 000 mennesker livet, og i september 2019 rammet et skjelv med styrke 5,6 rundt 150 kilometer lenger sør i samme område. 40 personer mistet livet i dette skjelvet.

Selv om bare fem prosent av arealet er dyrket, lever omtrent 80 prosent av folket av jordbruk. I dalene i sørvest dyrkes ris, mais, hvete og frukt. Feavl er en viktig næringsvei, særlig i det fjellendte Nord-Kashmir, og det er mange geiter og sauer. Silkeavl og skogsdrift har også betydning. Håndverksbedrifter driver silkeveving og fremstilling av blant annet kasjmirsjal, tepper og treskjærerarbeider.

Fjellene i Kashmir er rike på mineraler, deriblant kull, bauxitt, jern og kobber, samt gips, kalkstein, marmor, kvartsitt og granitt. Utvinningen av disse mineralene har imidlertid begrenset økonomisk betydning.

I 2023 annonserte India at det var funnet store forekomster av litium i Reasi-distriktet i Jammu og Kashmir. Reservene ble anslått til å være på rundt 6 millioner tonn. To år etter funnet var utvinning av litium ennå ikke i gang, blant annet fordi rettighetene til å drive utvinning ikke var avklart.

Turisme var tidligere en viktig næringsvei. Kashmirdalen (Vale of Kashmir) ble normalt besøkt av mer enn 600 000 indiske og 60 000 utenlandske turister i sommersesongen, men de siste tiårene har besøkstallene vært dalende. Blant attraksjonene er husbåtene på Dal Lake øst for Srinagar og fotturer i fjellene rundt Gulmarg, Pahalgam og Sonamarg. I Gulmarg ligger verdens høyestliggende golfbane, og om vinteren er Gulmarg en skiattraksjon med Asias lengste og høyestliggende gondolheis.

Kashmir nevnes tidlig i indisk litteratur; keiser Ashoka skal ha innført buddhismen i landet rundt år 250 fvt. En tid hørte Kashmir til Kushanariket, senere ble landet erobret av de såkalte hvite hunere; men på slutten av 500-tallet ble Kashmir selvstendig, og bredte sin makt ut over lavlandet like til sjøen. Landet stod i en periode under kinesisk overhøyhet.

Rundt 1294 ble den siste hinduistiske kongen avsatt av sin vesir, senere regjerte islamittiske sultaner, og islam vant stor utbredelse. Kashmir kom under stormogulen Akbar i 1586, og i 1756 ble landet erobret av afghaneren Ahmed Shah Durani. I 1819 ble Kashmir tatt av sikhene fra Punjab, under Ranjit Singh. Etter sikhenes nederlag mot britene i 1846 ble Kashmir overdratt til herskeren av det lille landet Jammu, Gulab Singh, som fikk tittelen maharaja. Gulab Singh hadde da allerede underlagt seg områdene øst og vest for Jammu, erobret det buddhistiske området Ladakh og det islamittiske Skardo. En av hans etterfølgere underla seg området Gilgit. I denne perioden ble Kashmir integrert i India.

Da britene i 1947 ga opp herredømmet over India, besto landet av flere hundre fyrstedømmer, hvorav Kashmir var ett. Kashmir sto da formelt fritt å slutte seg til enten India eller Pakistan, eller til å — på visse betingelser — erklære seg uavhengige. Fyrsten var stemt for selvstendig status, men høsten 1947 rykket opprørere fra Pakistan inn i Kashmir. Fyrsten ba om militærhjelp fra India, og som motytelse måtte han melde Kashmir inn i Den indiske union.

På den bakgrunn brøt en lokal krig ut mellom Pakistan og India, som vedvarte til januar 1949 da en våpenstillstand trådte i kraft. Som midlertidig ordning ble det nå trukket en våpenstillstandslinje som delte Kashmir i et indisk- og et pakistansk-administrert område på henholdsvis cirka 140 000 og 83 000 kvadratkilometer. Denne delelinjen, med over to tredeler av befolkningen på indisk side, fikk over tid preg av en permanent grense. Både India og Pakistan har imidlertid hele tiden gjort krav på hele Kashmir og betraktet motpartens del som okkupert.

Kina gjør også krav på landområder i Kashmir, og dette har medvirket til at forholdet mellom Kina og India til tider har vært svært spent. Høsten 1959 var det væpnede sammenstøt ved Ladakh, og i 1962 flere blodige grensetrefninger. Siden 1962 har Kina kontrollert en del av det India anser som indisk Kashmir.

I august 1995 ble den norske teaterarbeideren Hans Christian Ostrø (1968–1995) drept av den fundamentalistiske gruppen Al Faran, som hadde tatt ham som gissel sammen med fem andre turister. Ostrø ble drept, en av de andre klarte å rømme, mens de fire siste ble aldri funnet.

Kashmir er et kjerneproblem i forholdet mellom India og Pakistan, og en av de grunnleggende årsakene til et vedvarende indisk-pakistansk fiendskap. Fra pakistansk side har det i perioder funnet sted væpnet infiltrasjon. Misnøye med det indiske styret har gjentatte ganger utløst uro i Kashmir, seinest i april 2025.

• kasjmiri
• Kashmir-konflikten
• Indias historie
• Pakistans historie