Munnspill har som regel en flat og avlang kropp laget av tre. I kroppen er det mange hull som går til en metallbit som kalles en metalltunge. Når man blåser i hullene, vibrerer metalltungen og lager en fast, bestemt tone. De aller fleste munnspill lager forskjellige toner når man puster inn og når man puster ut.

Man spiller på munnspillet ved å blåse inn eller ut av hullene. Hullene på et munnspill sitter tett. Hvis man vil spille bare én tone av gangen, må man derfor bruke tungen for å blokkere de andre hullene i åpningen.

Det er vanlig å holde munnspillet med begge hender når man spiller. Det finnes også bøyler som gjør at man kan spille uten å holde det. Da kan man spille andre instrumenter samtidig, for eksempel gitar.

En musiker som spiller munnspill kalles en munnspiller.

Munnspillet ble funnet opp i Europa på starten av 1800-tallet. Det fantes andre gamle instrumenter fra Asia som lignet på munnspillet. Disse instrumentene ble kjent i Europa på 1700-tallet.

Mange regner tyskeren Christian Friedrich Ludwig Buschmann som oppfinneren av munnspillet. Det ble raskt et populært instrument i Europa og senere i USA.

Munnspill er vanligvis et soloinstrument. Det betyr at det ofte spiller melodien og er i forgrunnen av musikken.

Munnspillet er mye brukt i mange sjangre innen populærmusikk. Det er kanskje mest brukt i blues og visesang. Kjente musikere som bruker munnspill er blant andre Bob Dylan og Stevie Wonder.

• musikk
• musikkinstrumenter
• blues
• folkemusikk