Når det er mer enn ett foster, kalles det flerlingsvangerskap. Dette fastslås ved ultralydundersøkelse. Tvillinger forekommer i Norge i én prosent av svangerskapene.

• Les mer om tvillinger og flerlingsvangerskap.

Fødselsterminen fastsettes vanligvis ved hjelp av en ultralydundersøkelse. Tidligere har fødselstermin blitt beregnet ut fra siste menstruasjons første dag ved hjelp av Naegeles regel. Det finnes flere kalkulatorer og apper som beregner termin på denne måten.

Det er bare om lag fem prosent av alle fødsler som skjer nøyaktig på termindatoen. Om lag halvparten føder før datoen og halvparten etter. Innen det er gått 14 dager over termin, har 95 prosent født.

«Fødsel til termin» er en fødsel mellom uke 37+0 og 42+0 i svangerskapet. En fødsel før svangerskapsuke 37 kalles preterm eller for tidlig fødsel, en fødsel etter svangerskapsuke 42 kalles postterm eller overtidig.

• Les mer om fødselstermin og igangsetting av fødsel.

I første halvdel av menstruasjonsperioden avgir hypofysen et follikkelstimulerende hormon (FSH), som stimulerer eggfolliklene til modning. Én av eggfolliklene blir til en moden follikkel som inneholder den eggcellen som ved eggløsning kommer over i egglederen. Her kan denne eggcellen eventuelt befruktes. Folliklene produserer østrogener som påvirker livmorens slimhinne og forbereder den til å motta et befruktet egg.

Omkring midten av menstruasjonsperioden avgir hypofysen et annet hormon kalt luteiniserende hormon (LH). Det får den modnende follikkelen til å briste slik at egget frigjøres, og det omdanner follikkelen til det gule legemet (corpus luteum). Det gule legemet ligger i eggstokken og blir videre stimulert av LH til å danne progesteron og til å fortsette å lage østrogener. Progesteron bidrar til at livmorslimhinnen endrer seg og får muskulatur i indre organer og livmoren til å slappe av.

Hvis egget ikke blir befruktet, opphører det gule legemets hormonproduksjon etter cirka 14 dager. Det øverste laget av livmorslimhinnen går til grunne og støtes ut sammen med egget gjennom menstruasjon.

I de første 2–3 månedene reguleres svangerskapet av hormoner fra eggstokken. Senere er det i hovedsak morkaken som lager østrogener og progesteron.

Hvis et befruktet egg fester seg til livmorens slimhinne, begynner dannelsen av morkaken. Morkaken er forbindelsen mellom moren og barnet og står for all utveksling av næringsstoffer, oksygen, karbondioksid og avfallsstoffer. En rekke hormoner dannes i morkaken. De virker dels på fosteret, dels går de over i morens sirkulasjon og virker på moren.

Allerede i den første uken begynner morkaken å lage hormonet hCG. Det stimulerer det gule legemet til å fortsette produksjonen av østrogener og progesteron slik at menstruasjonen uteblir. Senere overtar morkaken denne produksjonen. I tillegg stimulerer hCG blant annet til vekst av celler i livmorveggen.

Noen av de andre hormonene fra morkaken og deres funksjon kort oppsummert:

• Østrogen fører til vekst av livmor og brystvev.
• Progesteron fører til vekst av brystvev og gjør glatt muskulatur slappere (som for eksempel gjør at livmoren ikke begynner med rier før den skal).
• Humant placentalaktogen bidrar til stoffskifteforandringer som fører til mer tilgjengelig glukose for fosteret.
• Placenta veksthormon overtar for morens veksthormon, som ellers utskilles fra hypofysen. Dette hormonet fører også til mer tilgjengelig glukose for fosteret.
• Insulinlignende vekstfaktor øker cellevekst i morkaken og fosteret.

I tillegg kommer flere andre hormoner som stimulerer og regulerer cellevekst.

Livmoren forandrer seg mye under graviditeten. Hos ikke-gravide er livmorhulen 7–8 centimeter. Ved fullgått svangerskap er den cirka 35 centimeter og gir plass til fosteret, morkaken og omtrent én liter fostervann.

Livmorens vekt øker fra om lag 30 gram til cirka ett kilo. I 12. svangerskapsuke kan toppen av livmoren føles like over symfysen, i 20.–24. svangerskapsuke når den til navlen, og i 36. svangerskapsuke nesten til spissen på brystbeinet. I 36.–40. svangerskapsuke synker livmoren som regel 3–5 centimeter nedover og fremover, fordi den delen av fosteret som ligger dypest glir ned i bekkenet.

I livmoren vokser eksisterende muskelfibre, og det dannes også nye muskelfibre. Celler i støttevevet, med elastiske fibre, øker i antall. Østrogene hormoner stimulerer denne veksten under graviditeten. Livmoren forandrer seg også ved svangerskap utenfor livmoren. I slike tilfeller vokser livmoren også i svangerskapets første 8–10 uker. Først senere i graviditeten blir livmorhulen raskt utspilt, fordi fosteret så å si strekker livmorveggene ut.

Livmoren trekker seg sammen og slapper av i perioder under hele svangerskapet. Dette kalles rier eller kynnere. Det varierer hvor mye den gravide opplever dette. De blir kraftigere mot slutten av graviditeten, men kan oppstå hos mange allerede i løpet av andre trimester. Noen kvinner kjenner det så kraftig at det kan være vanskelig å skille fra en begynnende (for tidlig) fødsel. Jo flere graviditeter kvinnen har opplevd, jo mer merker hun slike sammentrekninger.

• Les mer om rier.

Hormonene østrogen, progesteron, placentalaktogen og prolaktin gjør at brystkjertlene vokser. I første svangerskap skjer den veksten av brystkjertlene som gjør dem i stand til å produsere melk. Fettvevet i brystene erstattes delvis av kjertelvev. Mot slutten av svangerskapet begynner kjertlene å produsere sekret som samler seg opp i kjertelgangene. Ved press på kjertelen rundt brystvorten kan det sive frem gulaktig væske.

På grunn av kjerteltilvekst blir brystene større. Huden på brystene får utvidede blodårer. Brystvorten blir større og hever seg mer opp fra hudens nivå. Brystvorten og huden rundt blir mørkere. Rundt brystvorten kommer det også frem små knuter som er spesielle kjertler i huden (Montgomerys kjertler).

Etter 4.–5. måned kan moren begynne å kjenne fosterets bevegelser. Hvor mye fosterbevegelser den enkelte kjenner, varierer mye.

Telling av spark har vært foreslått, til dels anbefalt, som en metode for å oppdage om fosteret har det bra. Den går ut på å legge seg rolig og uforstyrret ned, og så telle hvor mange bevegelser man kjenner. Hvis det er ti eller mer per time, er det normalt. Om denne metoden har så mye for seg, har vært trukket i tvil. Imidlertid er det et viktig poeng at hvis den gravide merker store forandringer i hvordan fosteret sparker, bør hun kontakte fødeklinikken for en undersøkelse.

Blodvolumet øker med rundt 50 prosent. Det er større økning av blodplasma enn av røde blodceller, det fører til at konsentrasjonen av hemoglobin («blodprosenten») synker. Hvor mye plasmavolumet øker, henger sammen med barnets vekt. En liten økning i plasmavolumet er forbundet med langsom vekst hos barnet, mens en stor økning er forbundet med store, friske barn.

Hjertets arbeid øker fordi det skal pumpe et større blodvolum. Minuttvolumet (den mengde blod som pumpes per minutt) øker 40–50 prosent. Det skjer dels ved at slagvolumet (mengde blod i hvert hjerteslag) øker, dels ved at hjertefrekvensen øker.

Når livmoren vokser, trykker den på venene i bekkenet. Dette trykket øker utover i svangerskapet, og er sannsynligvis hovedårsaken til at det kan oppstå hemoroider og åreknuter i svangerskapet.

Osmolaliteten i blodet blir lavere. Det betyr at det blir mer væske i vevene, særlig i bindevev. Mengden ekstra væske i vevet er rundt to liter, men det varierer en god del fra person til person. Omtrent en tredel av gravide får hovne bein av denne grunn.

Vektøkningen i svangerskapet varierer mye. Gjennomsnittlig vektøkning regnes å være rundt 12,5 kilo. Vekst av livmoren, foster, morkake og fostervann står for halvparten av vektøkningen. Den økte væskemengden i kroppen veier omtrent én kilo, og vekst av bryster og økt fettvev står for resten.

Oksygenbehovet til fosteret, morkaken og den voksende livmoren gjør at respirasjonen øker jevnt gjennom svangerskapet. Ved slutten av svangerskapet er mengden luft som pustes inn og ut ved hvert åndedrag, økt med om lag 40 prosent. Opptil 75 prosent av gravide kjenner seg tungpustne.

Nyrene renser mer blod og lager mer urin, og de øker litt i størrelse. Nyrebekkenet og urinlederne vokser i størrelse. Mange kvinner er plaget av nyresteinlignende smerter på høyre side. Dette skyldes antakelig trykk på urinlederen der den krysser de store blodårene til livmoren og eggstokkene, og kalles vena ovarica -syndrom. Hos enkelte kan det bli så plagsomt at det er nødvendig å legge inn et kateter til nyrebekkenet for å avlaste.

I mage-tarmsystemet er det nedsatt bevegelighet og slappere muskulatur i tarmveggen. Forstoppelse er en vanlig plage som følge av dette.

Noen virusinfeksjoner som vanligvis er ufarlige, kan forårsake alvorlige skader hos fosteret. Den viktigste av disse er røde hunder, men også meslinger og noen typer influensa kan påvirke fosteret. Vaksiner mot røde hunder og meslinger inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.

En annen infeksjonssykdom som kan forårsake store fosterskader er toksoplasmose. Den gravide merker ofte lite til sykdommen. Den skyldes en parasitt som kan smitte fra alle slags husdyr, spesielt fra katter, men også fra kjøtt, via avføring, urin, spytt, sekret fra nese og øyne og så videre. Den gravide bør derfor unngå kontakt med slike dyr og rått kjøtt.

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) forekommer hos omtrent tre prosent av gravide, sjeldnere hos flergangsgravide enn hos førstegangsgravide. Tilstanden kjennetegnes av høyt blodtrykk, proteiner i urinen og væskeopphopning eller hevelser i kroppen (ødemer). I alvorlige tilfeller kan man få hodepine, synsforstyrrelser og bevissthetsforstyrrelser.

Svangerskapsforgiftning kan i alvorlige tilfeller utvikle seg til HELLP-syndrom eller eklampsi. Disse tilstandene kan være livstruende for både foster og mor. I Vesten er dødeligheten ved svangerskapsforgiftning likevel lav hos moren, men noe høyere for fosteret. Svangerskapskontrollene retter seg mye mot å oppdage svangerskapsforgiftning tidlig.

• Les mer om svangerskapsforgiftning.

Diabetes øker risikoen for misdannelser, fosterdød og svangerskapsforgiftning. Med god diabeteskontroll kan komplikasjonene unngås. Det skilles mellom diabetes (som regel diabetes type 1) som er kjent fra før, og diabetes som utvikles i svangerskapet (svangerskapsdiabetes). Svangerskapsdiabetes går ofte tilbake etter svangerskapet, men innebærer en økt risiko for utvikling av diabetes senere i livet.

Kvinner som har risikofaktorer for diabetes og førstegangsfødende over 25 år blir screenet for diabetes. Risikofaktorer for diabetes er foreldre eller søsken med diabetes, tidligere svangerskapsdiabetes, kroppsmasseindeks (BMI) over 30, eller etnisitet fra det indiske subkontinent eller Nord-Afrika.

• Les mer om svangerskapsdiabetes.

Helsedirektoratet har gitt ut kostholdsråd for gravide. Det anbefales et variert kosthold med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengden av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses.

Det anbefales et allsidig kosthold, rikt på protein, frukt og grønnsaker, med lite fett og sukker. Gravide kvinner øker sitt kaloriinntak med omtrent 100 kcal per dag. Tobakk, alkohol og andre rusmidler bør unngås helt.

Fysisk aktivitet er like viktig i svangerskapet som ellers. Forutsatt at alt er normalt og den gravide føler seg vel, er det ingenting i veien for å drive idrett eller trene. Knipeøvelser for musklene i bekkenbunnen er anbefalt. Det er ingen grunn til å la være å sykle og gå tur, heller ikke mot slutten av svangerskapet.

I et normalt svangerskap er det ingen grunn til restriksjoner når det gjelder samleie.