Isjias er ganske vanlig blant voksne. Mange vil oppleve isjiaslignende smerter en eller annen gang i livet, oftest i alderen 30 til 50 år.

Den vanligste årsaken til isjias er diskusprolaps i korsryggen. Mellom hver av ryggvirvlene sitter det en slags myke puter som kalles mellomvirvelskiver (intervertebrale diskus). Disse skivene har en myk kjerne omgitt av en fastere ring. Ved et prolaps kan den myke kjernen presses ut gjennom den ytre ringen og trykke på nerverøttene som kommer ut fra ryggmargen. Isjiasnerven er en stor nerve som går fra korsryggen nedover beinet. Trykk på nerverøttene som danner denne nerven, kan gi smerter langs hele nerven.

Mindre vanlige årsaker til isjias kan være trange forhold i ryggmargskanalen (spinal stenose). Noen er født med en trangere kanal, eller den kan bli trangere med alderen på grunn av slitasje (spondylose). Dette kan gi mindre plass til nervene. Smerter kan også komme fra selve bekkenet eller fra brudd i ryggsøylen (for eksempel på grunn av beinskjørhet eller kreft). Muskelsmerter i setemusklene og bak på låret kan noen ganger gi smerter som ligner på isjias.

Hovedsymptomet ved isjias er smerter som stråler fra korsryggen og nedover baksiden av hoften, låret og kanskje helt ned i i leggen og foten. Smerten kan beskrives som stikkende, intens og «lynende» eller «elektrisk». Noen opplever også nummenhet, prikking og svakhet i musklene i beinet eller foten.

Smertene kan bli verre av aktiviteter som øker trykket i magen, for eksempel hosting, nysing og ved toalettbesøk der man bruker bukmuskulaturen/bukpressen.

Ved legeundersøkelse vil man finne ut hvilke nerverøtter som er påvirket. Dette kan gjøres ved å teste kraft i forskjellige muskler i beinet, reflekser, som for eksempel akillesrefleksen og knerefleksen og sensibilitet (følelse) i forskjellige områder av huden på foten og leggen.

En vanlig test er Lasègues prøve. Da løfter legen det ene benet forsiktig mens det er strakt. Hvis dette utløser smerter som stråler nedover beinet før det er løftet høyt, kan det tyde på isjias.

I sjeldne tilfeller kan alvorlige symptomer oppstå, slik at umiddelbar legehjelp er nødvendig. Dette er for eksempel følelsesløshet i skrittet, vansker med å late vannet eller problemer med å kontrollere avføringen, noe som kalles cauda equina-syndrom.

Diagnosen stilles vanligvis ut i fra sykehistorien og den fysiske undersøkelsen. Vanligvis er det ikke nødvendig med flere undersøkelser.

Hvis smertene er veldig kraftige, varer lenge, eller det er tegn på alvorlige nevrologiske problemer med nervene, kan det være aktuelt å ta bilder av ryggen. Dette kan gjøres med MR-undersøkelse. MR gir detaljerte bilder av nerver og mellomvirvelskiver og kan vise om det er et prolaps eller noe annet som trykker på nervene. CT-undersøkelse gir også bilder av ryggsøylen, men viser ikke bløtvev like godt som MR.

Målet med behandlingen av isjias er å dempe smertene, gjøre det lettere å bevege seg og hjelpe kroppen med å bli frisk. De fleste med isjias blir bedre med behandling som ikke innebærer operasjon.

Denne behandlingen kan være smertestillende medisiner som reseptfrie ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), for eksempel ibuprofen eller naproksen som kan redusere smerte og betennelse. Paracetamol kan også hjelpe mot smertene. Ved sterke smerter kan legen skrive ut sterkere smertestillende (for eksempel opioider) for en kort periode.

En fysioterapeut kan hjelpe med øvelser for å styrke rygg- og magemusklene, tøyningsøvelser for stramme muskler, spesielt i seteregionen og råd om hvordan man kan bevege seg riktig

Kortvarig hvile i noen dager kan være nødvendig hvis smertene er veldig akutte, men langvarig sengeleie anbefales ikke. Det er viktig å gradvis gjenoppta normale aktiviteter etter hvert som smertene avtar.

Operasjon er vanligvis bare aktuelt hvis behandling uten operasjon ikke har hjulpet etter en viss tid (vanligvis flere uker eller måneder) eller man har alvorlige nevrologiske symptomer som betydelig muskelsvakhet eller cauda equina-syndrom. Den vanligste operasjonen for isjias er diskektomi. Da fjerner kirurgen den delen av den utbulende skiven som trykker på nerven.

De fleste som får isjias blir bedre i løpet av noen uker eller måneder med behandling uten operasjon. Smertene kan variere i styrke i denne perioden. Plagene kan komme tilbake senere i livet. Det er viktig å holde seg aktiv og gjøre øvelser som styrker rygg- og kjernemuskulaturen for å forebygge nye episoder.

Isjas skilles fra smerter som mest holder seg i korsryggen (ryggsmerter). Disse har oftest andre årsaker.

• spinal stenose
• ryggsmerter
• lumbago
• isjiasnerven
• diskusprolaps