Forskning viser at kun 0,5–1 prosent av befolkningen oppfyller kriteriene for en slik tilstand. Slike beregninger vanskeliggjøres imidlertid av det faktum at psykopati ikke er en diagnose, og det foreligger ingen omforent operasjonalisering av dette begrepet. Tilstanden har imidlertid en del fellestrekk med antisosial personlighetsforstyrrelse, og mange anser psykopati som en alvorlig form for denne personlighetsforstyrrelsen.

Selv om tilstanden er uvanlig i normalbefolkningen, vil en betydelig andel av innsatte i fengsler ha psykopatiske trekk.

Det vanligste måleinstrumentet for psykopatiske trekk, Psychopathy Checklist (PCL), konstruert av den kanadiske psykologen Robert Hare, ble utarbeidet med det formål å vurdere tilstedeværelsen av slike trekk hos innsatte. Denne skalaen vektlegger følgende kjernetrekk:

• overflatisk sjarm
• manipulering og utnytting av andre
• mangel på empati
• impulsivitet
• uansvarlighet
• tendens til antisosial/kriminell adferd

Det er viktig å merke seg at psykopati ikke er et enten-eller-fenomen. Som de fleste andre psykologiske fenomener er dette noe man har mer eller mindre av, gjerne i kombinasjon med andre personlighetsforstyrrelser, og da spesielt antisosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. For å benytte termen psykopati skal imidlertid de nevnte trekk foreligge i betydelig grad, altså ikke bare være trekk man i enkelte situasjoner mener å kunne se hos sine medmennesker. Å utrede for psykopati krever kompetanse og opplæring i aktuelle skåringsverktøy.

Forskning viser at psykopati har både arvelige og miljømessige faktorer.

Tvillingstudier viser at arv spiller en rolle, og hos mange med psykopati vil man også kunne finne endringer i hjernens struktur, spesielt knyttet til regulering av følelser (amygdala). Dette innebærer at selv om man kan ha god forståelse for andre menneskers posisjon (kognitiv empati), vil en person med psykopati kunne ha betydelig redusert følelsesmessig respons (emosjonell empati).

Selv om man kan utvikle psykopati i trygge omgivelser, er det oftere knyttet til omsorgssvikt og vold i hjemmet. Man kan således hevde at man ikke har mer «skyld» i psykopati enn andre tilstander.

Psykopati har tradisjonelt vært sett på som svært vanskelig å behandle. Dette er dels fordi trekkene ansees dypt forankret, men også fordi mange mangler motivasjon for behandling. Videre har mange antatt at en psykopat kan bli mer manipulerende og utnyttende gjennom den kunnskap man tilegner seg i behandling.

I dag har man et noe mer optimistisk syn på dette, og det utforskes flere behandlingstilnærminger, primært med fokus på å øke forståelse for konsekvenser av egen adferd. Enkelte land, som Nederland og England, har utviklet spesialiserte behandlingsprogram, men disse er per i dag (2025) ikke implementert i Norge.

Innen kriminalomsorgen benyttes behandling rettet mot regulering av egen impulsivitet og sinne, da med fokus på å redusere risiko for tilbakefall av kriminelle handlinger.

Mennesker med psykopati finnes i alle samfunnslag; noen ender opp i fengsel, mens andre kan lykkes i samfunnet. Kriminelle psykopater har ofte impulsiv og voldelig adferd, mens «suksessfulle» psykopater kan bruke sine manipulative evner til å oppnå makt og innflytelse uten å bryte loven. De kan være dyktige forretningsfolk, politikere eller ledere, men deres mangel på empati og samvittighet kan føre til et destruktivt arbeidsmiljø.

Begrepet kommer fra tysk psykiatri og ble opprinnelig brukt nokså synonymt med det vi i dag kaller personlighetsforstyrrelse. Begrepet var imidlertid upresist, og på folkemunne ble det misbrukt som en slags lettvint karakteristikk av folk en ikke liker og som en synes er usympatiske.

Etter andre verdenskrig falt anseelsen til tysk psykiatri på grunn av nazistisk involvering, og en jaktet på alternative begreper. «Sosiopat» ble lansert som et alternativ. De offisielle diagnosesystemene festet seg imidlertid ved betegnelsene dyssosial (ICD-10) og antisosial (DSM-IV) personlighetsforstyrrelse. Mange mente at disse diagnosene la for mye vekt på kriminell adferd og at man derfor gikk glipp av kyniske og manipulerende personer som ikke nødvendigvis var kriminelle i tradisjonell forstand. En begynte derfor å presisere definisjonen av psykopati og det ble utført mye forskning med psykopati-sjekklister. Begrepet har dermed fått et mer presist innhold og det begynner å bli mer og mer stuerent i vitenskapelige sirkler.

• personlighetspsykologi
• personlighetstest
• psykoterapi
• personlighetsforstyrrelser

• Kreis, Mette; Hoff, Helge Andreas; Belfrage, Henrik; Hart, Stephen (2016): Psykopati. Oslo:Fagbokforlaget