Olav 5. var Norges konge i perioden 1957–91. Han var født i Appleton House nær Sandringham, Norfolk, Storbritannia, som eneste barn av prins Carl av Danmark – senere kong Haakon 7. av Norge – og prinsesse (senere dronning) Maud.
Hans fulle navn var Alexander Edward Christian Frederik, prins av Danmark. Da faren ble norsk konge i november 1905, ble Alexander kronprins og fikk navnet Olav.
Utdannelse
Olav tok examen artium på reallinjen i 1921 og gjennomgikk Krigsskolen i årene 1921–24. Han studerte deretter rettsvitenskap og økonomi ved Balliol College i Oxford, hvor han fullførte eksamen i 1926. Han ble løytnant i Hæren i 1924, kaptein i Hæren og Marinen i 1931, oberst og kommandør i 1936, general og admiral i 1939 og forsvarssjef i perioden juni 1944–juli 1945.
Tidlige år
Fra han ble myndig i 1921, deltok Olav i statsrådets møter og fungerte som regent første gang i 1926. Til hans offisielle plikter som kronprins hørte også en utstrakt reisevirksomhet i Norge og utlandet; i 1930- og 1940-årene reiste han ofte sammen med sin hustru (til Nord-Norge i 1934, USA i 1939 og i 1942).
I ungdomsårene var kronprins Olav aktiv vinteridrettsmann og vant premier som skihopper, og hoppet i blant annet Holmenkollrennet. I 1968 fikk han Holmenkollmedaljen for sin innsats for norsk skiidrett, og i 1984 ble det avduket en statue av ham på ski ved Holmenkollen (utført av Annasif Døhlen). Han ble også tidlig interessert i seiling, og vant en rekke premier i nasjonale og internasjonale regattaer, blant annet gullmedalje i 6-metersklassen i de olympiske sommerleker i Amsterdam i 1928, sammen med Johan Anker (rormann), Erik Anker og Haakon B. Bryhn. Dette var den eneste gullmedaljen til Norge i disse sommerlekene.
Krigsårene 1940-1945
Da kongen og regjeringen måtte reise fra landet etter den tyske okkupasjonen i 1940, tilbød kronprins Olav seg å bli igjen, men etter regjeringens råd fulgte han kongen til Storbritannia, hvor han blant annet medvirket i oppbyggingen av de norske militære styrkene, med rang som forsvarssjef fra 1944.
Norges konge
Under kong Haakons sykdom var kronprinsen regent fra 1955 til 1957. Han etterfulgte faren som Norges konge ved hans død 21. september 1957, under navnet Olav 5. og antok samme valgspråk som sin far, «Alt for Norge». Kroningsseremonien var blitt avskaffet i hans fars regjeringstid, men kong Olav ble etter eget ønske signet til sin kongegjerning i Nidarosdomen 22. juni 1958.
Som konge viste han stor interesse for alle sider ved norsk samfunnsliv. I hans regjeringstid skjedde det store omveltninger i det norske samfunnet, blant annet ved innføringen av fjernsynet og utvinningen av olje i Nordsjøen. Hans verdige opptreden i offisielle sammenhenger og hans folkelige stil gjorde ham umåtelig populær. Kong Olav hadde også et omfattende engasjement for kirken og var personlig kristen.
Våren 1990 deltok han i en rekke arrangementer i forbindelse med 50-årsmarkeringen for det tyske overfallet på Norge. Like etter ble han rammet av hjerneslag, og regentoppgavene ble overtatt av kronprins Harald. Kong Olav døde på Kongsseteren i Oslo 17. januar 1991 etter at han var blitt rammet av hjerteinfarkt. Han ble gravlagt 30. januar i Det kongelige mausoleum på Akershus slott.
Familie
Kronprins Olav ble gift 21. mars 1929 med sin kusine, prinsesse Märtha av Sverige (1901–54). Hun fikk da tittelen kronprinsesse av Norge. De fikk tre barn: prinsesse Ragnhild (f. 9. juni 1930 - d. 16. september 2012; gift med Erling Lorentzen), prinsesse Astrid (f. 12. februar 1932; gift med Johan Martin Ferner) og kong Harald 5. (f. 21. februar 1937; gift med dronning Sonja).
Dekorasjoner
Kong Olav var innehaver av en lang rekke norske og utenlandske ordener og dekorasjoner, og han ble æresdoktor ved flere utenlandske universiteter. Fra 1973 bar han, på regjeringens oppfordring, Borgerdådsmedaljen i gull.
Videre lesning
Utvalgt litteratur
- Langslet, Lars Roar: Kong Olav V av Norge : monarkiet i en brytningstid, 1992, isbn 82-02-12921-4, Finn boken
- Benkow, Jo: Olav - menneske og monark, 1991, isbn 82-525-1669-6, Finn boken