Agave kommer opprinnelig fra Amerika, fra sør i USA til Karibia og sør til Venezuela, men den er nå spredt til tropiske områder verden over. Den vokser helst i tørre områder.

Bladene sitter i rosett. De er tykke, stive, fiberrike og ender i en skarp spiss. Noen arter er små, de største kan bli et par meter lange. Blomsterstandene minner om telefonstolper og kan hos enkelte arter bli opptil tolv meter høye.

Agaven er flerårig, men når den har blomstret og satt frukt dør hele planten; den er en hapaxant. Individet lever videre gjennom sideskudd ved grunnen. Frukten er en kapsel eller et bær med mange frø.

Det finnes en rekke kultivarer som dyrkes først og fremst som prydplanter. Bare noen få arter er interessante i næringssammenheng:

• blå agave (Agave tequilana)
• amerika-agave (Agave americana)
• karibia-agave (Agave angustifolia)
• sisalagave (Agave sisalana)
• pulqueagave (Agave atrovirens)

Den mest kjente arten er Agave americana. Alt i 1560-årene ble den importert fra Mexico til middelhavslandene, der den har spredt seg og er blitt helt naturalisert. I Mexico blomstrer den oftest i 5–10-årsalderen. I drivhus og botaniske hager i Europa kan det derimot gå 50–60 år før den blomstrer, derav navnet «sekelplanten».

Sisalagaven dyrkes som fiberplante på store plantasjer i Brasil, Tanzania og Kenya som de største produsentene. Siden agaven kan vokse i tørre områder er den blitt en populær nyttevekst i tørre områder av Øst-Afrika hvor få andre planter kan dyrkes kommersielt. Sisal kalles ofte sisalhamp, men er ikke beslektet med hamp.

Agave har et vidt bruksområde. Plantesaften kalles aguamiel (honningvann) og brukes til produksjon av agavesirup eller agavenektar. Plantesaften smaker søtt og mildt, med et snev av honning. Sirupen er velegnet som søtningsstoff i for eksempel drinker og smoothier, og er populær innen helsekost, da kaloriinnholdet er noe lavere enn i vanlig sukker.

Pulque er en alkoholholdig drikk som oppstår ved spontangjæring av den sukkerholdige saften fra plantene som kalles aguamiel. Den har lavt alkoholnivå, omtrent som øl. Kunsten med å fremstille pulque er over 2000 år gammel, og det var først og fremst ved seremonielle anledninger som offerfester at aztekerne fikk servert drikken. Brennevinene mezcal og tequila lages ved destillering av pulque. Flere arter kan brukes til å fremstille pulque, men den vanligste er pulqueagave (Agava atrovirens).

Tradisjonelt har bladene, rota og agavehjertet, la piña, blitt benyttet som grønnsak.

Bladene brukes til mat eller til taktekking, basttrevlene til tråd, tauverk, kurver og matter.

Innen folkemedisinen har ulike plantedeler blitt brukt mot blant annet sår og forbrenninger, fordøyelsesproblemer, feber, leversykdommer og syfilis.

Plantene kalles agave på de fleste språk. Noen ganger kalles de også agavekaktus, men de er ikke nært beslektet med kaktus. Agave forbyttes ofte med Aloe, men Aloe har geléfylte blader og blomstrer hvert år, mens Agave har stive fiberrike blader uten gelé, og blomstrer bare én gang før den dør.

I Azteker-kulturen hadde agave mange bruksområder utover mat og drikke, blant annet ble fibrene i bladene benyttet til tau, matter og klær. Av blomsterstenglene ble det laget spyd og andre våpen, av bladtornene pilspisser.

• aspargesfamilien
• tequila
• sisal