Content-Length: 43305 | pFad | https://snl.no/Baldisholteppet
Baldisholteppet. De bevarte fragmentene av teppet, som antas å vise månedsbilder for april og mai. Kunstindustrimuseet, Oslo.
Baldisholteppet er et billedteppe fra middelalderen. Det er det eneste eksempelet på billedvev i gobelinteknikk fra middelalderen som er bevart i Norden. Teppet er i tillegg et av de få med romansk stiltrekk som er bevart i Europa. Det har blitt radiokarbon-datert til perioden 1040–1190. Teppet har fått navn etter Baldishol kirke på Nes, Ringsaker, hvor det ble funnet da kirken ble revet i 1879.
Baldisholteppet er 118 cm høyt og 203 cm bredt, og er permanent utstilt på Nasjonalmuseet.
Baldishol kirke ble revet i 1879 og alt gjenværende materiale ble solgt på auksjon. Vinteren 1886–1887 var Louise Kildal på besøk hos slektninger i området. Sammen med noen venner dro hun til gården Baldishol for å undersøke om det var noe igjen fra auksjonen. På loftet til en av bygningene fant hun et stykke tykt stoff. Hun ble fortalt at det var blitt funnet under gulvet i klokkerstolen i den gamle kirken.
Kildal vasket og renset billedveven og tok det med til Oslo. Fargene ble klare og rene. Hun reparerte også veven etter beste evne. Etterpå ble det satt opp på veggen i hjemmet. Ved en anledning fikk daværende direktør for Kunstindustrimuseet i Oslo, Henrik Grosch, øynene opp for billedveven. Han skjønte straks betydningen av teppet, som ble gitt navnet Baldisholteppet. Det ble kjøpt inn til museet i 1887.
Teppet har renning av ullgarn, innslag av ullgarn og noe lingarn. Figurene er vevd liggende, og der to fargeflater møtes vertikalt, skjer sammenbindingen ved hakking, som i senere norsk billedveving.
Motivet illustrerer en mann i rustning til hest og en stående mann med skjegg, omkranset av fugler. Mellom figurene er en søyle, og ut fra søylen springer det ut to symmetriske bueganger. I buegangene er det rester av ordene «Aprilis» og «Maius», april og mai. En stilisert rekke av plantemotiv (palmettranke) danner teppets nedre avslutning. I toppen er det et bånd av bølgelignende ornamenter, (løpende-hund).
Sårkanter langs begge kortsidene tyder på at teppet kan ha inneholdt flere forestillinger av månedene. Det er dermed rimelig å tenke seg at det nåværende Baldisholteppet opprinnelig var en del av en fullstendig fremstilling av alle månedene i året.
Teppet har motivmessige og stilistiske paralleller i europeisk kunst, særlig fransk og engelsk, men den har også likhetspunkter med norsk middelalderkunst. Det kan være vevd i et mindre sentralt, europeisk verksted, men provinsielle trekk underbygger teorien om at det er vevd i Norge.
Med bakgrunn i andre europeiske tekstiler, ble det først antatt at Baldisholteppet var fra slutten av 1100-tallet til første halvdel av 1200-tallet. I 1889 skrev Henrik Grosch i Gamle norske tæpper at det kunne dateres til tidlig 1200-tallet. Drøye tretti år senere kom Hans Dedekam med boken Baldisholtæppet. Hans konklusjon var at teppet kunne vært vevd i Norge, men ikke før 1180–1190. Senere forskning konkluderte med at teppet var fra etter århundreskiftet 1200.
Nyere radiokarbon-datering av Baldiholteppet estimerer det til mellom 1040 og 1190. Ut fra motivet dateres det til 1180–1190.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.