Basileios 2. var keiser i Bysants (det østromerske riket) fra 976 til 1025. Han var en av rikets største herskere, og utvidet og befestet grensene blant annet ved å erobre Armenia i øst og undertvinge bulgarerne i vest. Den sistnevnte bedriften gav ham hans tilnavn «bulgardreperen», og resulterte i at rikets grenser igjen ble flyttet frem til Donau.

Under Basileios' regjering fikk kristendommen og den ortodokse kirke stor utbredelse i Russland. Den russiske fyrsten Vladimir 1 ble gift med Basileios' søster Anna, ble døpt og fikk dåpsnavnet Basileios (Vasilij). Basileios arbeidet også for å innskrenke de veldige adelsgodsene i riket, særlig i Lilleasia, og støttet middelstanden og de lavere klasser.