Dadu var en indisk dikter og grunnlegger av den hinduiske sekten Dadupanthis, som har mange tilhengere i det vestlige India, særlig i Rajasthan. På en dialekt av hindi diktet Dadu 2000–3000 dobbeltvers som kalles sakhis ('vitner'). Sammen med 450 lengre dikt eller hymner utgjør de samlingen Bani ('ytringer', oversatt til tysk av Monika Thiel-Horstmann, 1991), som er sektens hellige bok. Likesom Kabir gjør Dadu seg til talsmann for en monoteistisk religion. Guds navn, Rama, blir gjenstand for bhakti, et personlig gudsforhold preget av kjærlig hengivenhet fra tilbederens side. Kaste er uten betydning for Dadu, som selv skal ha vært bomullskarder.