David J. Gross var en amerikansk fysiker.

Gross tok mastergraden i fysikk ved The Hebrew University of Jerusalem, Israel, i 1962. Han ble Ph.D ved University of California, Berkeley i 1966. Professor i fysikk ved Princeton University til 1997, deretter Frederick W. Gluck-professor i teoretisk fysikk ved Kavli Institute for Theoretical Physics ved University of California, Santa Barbara.

Gross mottok Nobelprisen i fysikk 2004 sammen med Frank Wilczek og David Politzer for å ha vist at teorien kvantekromodynamikk som beskriver de sterke vekselvirkningene mellom kvarker og gluoner, og dermed indirekte kreftene mellom atomkjerner, er såkalt asymptotisk frie. Det vil si at kreftene mellom kvarkene er veldig sterke når avstanden mellom dem er like stor som for eksempel protonradien, men blir svakere og nærmer seg null når avstanden blir mye mindre.