Electric Light Orchestra er ei britisk poprockgruppe som ofte forkortes til ELO. De skilte seg ut ved å ha instrumenter som fiolin og cello i besetningen, og opp gjennom 1970-årene hadde de stor suksess med sin melodiøse, «klassisk» arrangerte popmusikk.

Gruppa ble dannet i Birmingham i 1970 av Roy Wood (født 1946), Jeff Lynne (født 1947) og trommeslageren Bev Bevan (født 1944), som den gang fortsatt var medlemmer av The Move. Låtskriverne og vokalistene Wood og Lynne trakterte en rekke instrumenter.

Verken det progrock-aktige debutalbumet The Electric Light Orchestra (1971) eller oppfølgeren ELO 2 (1973) ble store suksesser, men bandet fikk britiske hits med 10538 Ouverture (1972) og Roll Over Beethoven (1973). Wood sluttet i 1972 for å satse på rockebandet Wizzard og etter hvert en solokarriere. Fast keyboardist ble da Richard Tandy (1948–2024), og bassist i 1974–1983 var Kelly Groucutt (1945–2009). ELO benyttet seg av diverse fiolinister og cellister inntil 1978, hvorpå Tandys synthesizer preget sounden mer og mer.

Lynne ledet ELO i en stadig mer kommersiell retning, og ble belønnet med de store hitene Showdown (1973), Can't Get It Out Of My Head (1974), Evil Woman (1975) og Strange Magic (1976). Tredjealbumet On The Third Day (1973), Eldorado (1974) og Face The Music (1975) slo an i USA, og fra og med A New World Record (1976) var ELO verdensstjerner, takket være kjempehits som Livin' Thing, Rockaria!, Telephone Line, Turn To Stone, Mr. Blue Sky, Sweet Talkin' Woman, Wild West Hero, Shine A Little Love, The Diary Of Horace Wimp, Don't Bring Me Down og Confusion/Last Train To London.

ELO solgte enorme mengder av dobbeltalbumet Out Of The Blue (1977) og oppfølgeren Discovery (1979). Soundtracket Xanadu (1980), Time (1981) og Secret Messages (1983) ga dem store hits med I'm Alive, All Over The World, Hold On Tight og Rock 'n' Roll Is King. ELO ble oppløst etter 1986-albumet Balance Of Power.