Gjøvik er en betydelig landbrukskommune, i tidligere Oppland fylke har bare Østre Toten og Gran større jordbruksareal. Fôr- og melkeproduksjonen er stor. Åsene mellom dalene er skogkledde, og Gjøvik er blant landets største skogkommuner. I femårsperioden 2018 til 2022 ble det i snitt avvirket 225 000 kubikkmeter årlig; nesten utelukkende gran.
Gjøvik Glassverk (1807–1843) er kjent for den koboltblå fargen gjøvikblått. Hunnselva gav vann og fossekraft til garveri, stampeanlegg, møller, brenneri og sagbruk. O. Mustad & Søn er blant annet kjent for sine fiskekroker.
Gjøvik har for øvrig en allsidig industri som står for hele åtte prosent av arbeidsplassene i kommunen (2023). Gjøvik er Innlandets tredje største industrikommune (etter Ringsaker og Vestre Toten). Mye av industrien er samlet på industriområder i Sørbyen og i Hunndalen. Viktigste industribransjer er trevareindustri (Hunton), næringsmiddelindustri (HOFF) og maskinindustri. Også på Biri ligger viktige industribedrifter, blant annet Moelven Industriers sagbruk Mjøsbruket og Madshus skifabrikk.
Gjøvik har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 27,5 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Åmot (i drift fra 1986), som står for omtrent førti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Brufoss (1982) og Breiskallen (1988). Vokks Kraft er hovedeier av alle kraftverkene i kommunen.
Det er for øvrig helse- og sosialtjenester som sysselsetter flest arbeidstakere, i alt 25 prosent av de sysselsatte (2021). Gjøvik har en netto innpendling av cirka 2000 sysselsatte (2016).
I Gjøvik utkommer avisa Oppland Arbeiderblad med tre utgaver i uka.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.