Landskapet preges av skogsåser og veldyrkede grender opp mot 500 meter over havet, særlig på nordsiden av dalene som skjærer seg ned mot øst til Mjøsa. Her er det tett jordbruksbebyggelse. Åsene når 842 meter over havet i nordvest (Ringsrudåsen). 72 prosent av kommunens areal er skogdekt. Kommunen har noen mindre naturreservater, hovedsakelig skog, myr og ferskvann. Én prosent av kommunens landareal er verna som naturreservat.

Det meste av kommunen er dekket av sparagmitt fra det eokambriske skyvedekket; langs dekket og i dalene kommer det fram kambrosiluriske, kalkholdige bergarter som gir god dyrkingsjord.

Gjøvik er Innlandets tredje mest folkerike kommune (etter Ringsaker og Hamar). Kommunen har hatt en folketilvekst på 2,8 prosent i tiårsperioden 2015–2024, mot 2,2 prosent for fylket som helhet.

To tredeler av kommunens befolkning er bosatt i Gjøvik tettsted. Utenom byen og tettstedene er dalene ned mot Mjøsa godt bebygd.

Byen ligger lengst sørøst i kommunen, rundt Hovdetoppen i bakket landskap som skråner ned mot Mjøsa. Den er bygd omkring Hunnselvas nedre løp, hvor fallene ga grunnlag for tidlig industri. Gjøvik ble kjøpstad i 1861. Store industribedrifter som O. Mustad & Søn og Hunton har vokst opp langs Hunnselva. Gjøvik fikk jernbaneforbindelse med Oslo i 1902, da Gjøvikbanen ble åpnet. Banen er fortsatt i drift, men er den minst trafikkerte jernbanestrekningen i Norge.

I Gjøvik Olympiske Fjellhall ble det i 1994 spilt ishockeykamper under de Olympiske vinterlekene som ble arrangert på Lillehammer. Fjellhallen er for øvrig verdens største hall bygget inn i et fjell.

Gjøvik er en betydelig landbrukskommune, i tidligere Oppland fylke har bare Østre Toten og Gran større jordbruksareal. Fôr- og melkeproduksjonen er stor. Åsene mellom dalene er skogkledde, og Gjøvik er blant landets største skogkommuner. I femårsperioden 2018 til 2022 ble det i snitt avvirket 225 000 kubikkmeter årlig; nesten utelukkende gran.

Gjøvik Glassverk (1807–1843) er kjent for den koboltblå fargen gjøvikblått. Hunnselva gav vann og fossekraft til garveri, stampeanlegg, møller, brenneri og sagbruk. O. Mustad & Søn er blant annet kjent for sine fiskekroker.

Gjøvik har for øvrig en allsidig industri som står for hele åtte prosent av arbeidsplassene i kommunen (2023). Gjøvik er Innlandets tredje største industrikommune (etter Ringsaker og Vestre Toten). Mye av industrien er samlet på industriområder i Sørbyen og i Hunndalen. Viktigste industribransjer er trevareindustri (Hunton), næringsmiddelindustri (HOFF) og maskinindustri. Også på Biri ligger viktige industribedrifter, blant annet Moelven Industriers sagbruk Mjøsbruket og Madshus skifabrikk.

Gjøvik har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 27,5 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Åmot (i drift fra 1986), som står for omtrent førti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Brufoss (1982) og Breiskallen (1988). Vokks Kraft er hovedeier av alle kraftverkene i kommunen.

Det er for øvrig helse- og sosialtjenester som sysselsetter flest arbeidstakere, i alt 25 prosent av de sysselsatte (2021). Gjøvik har en netto innpendling av cirka 2000 sysselsatte (2016).

I Gjøvik utkommer avisa Oppland Arbeiderblad med tre utgaver i uka.

E6 kommer inn i kommunen over Mjøsbrua (Moelv–Biri) og fortsetter nordover langs vestsiden av Mjøsa. Riksveg 4 fra Oslo går gjennom selve Gjøvik og fortsetter langs Mjøsa til Mjøsbrua. Fylkesveg 33 fører sørover gjennom Østre Toten til Minnesund (E6) og vestover til Land og Valdres. Gjøvik er endestasjon for Gjøvikbanen fra Oslo over Hadeland og Eina. Etter at Mjøsbrua åpnet i 1985 er fergetrafikken mellom Gjøvik og Mengshol i Ringsaker nedlagt. Hjuldamperen Skibladner går i charter- og rutetrafikk om sommeren.

Gjøvik er et viktig administrasjons-, handels- og forretningssenter for Vest-Oppland. Gjøvik er dessuten et utdanningssted med flere videregående skoler, folkehøyskole og NTNU Gjøvik med sykepleier- og ingeniørutdanning. Gjøvik sykehus er en del av Sykehuset Innlandet. Flere interkommunale og statlige virksomheter har kontorer i byen, videre fylkeslandbrukskontor og fylkesbibliotek, mens resten av fylkesadministrasjonen ligger på Lillehammer.

Gjøvik hører til Innlandet politidistrikt. Vestoppland og Valdres tingrett har sete på Gjøvik. Gjøvik er også rettssted for Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Gjøvikregionen sammen med Nordre Land, Søndre Land, Vestre Toten og Østre Toten.

Gjøvik kommune tilsvarer de sju sokna Biri, Bråstad, Engehaugen, Gjøvik, Hunn, Snertingdal og Vardal i Toten prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gjøvik til Toten fogderi i Kristians amt.

Grunnkretser og delområder i Gjøvik:

• Vindingstad: Helgerud, Fruset, Rambekk, Bøle, Gimle, Kirkebyskogen, Rambekkmoen
• Kirkeby: Kolonien, Kirkeby-Industriområde, Øvre-Gjøvik, Nyjordet
• Viken-Gjøvikjordet: Viken, Fredvik, Gjøvikjordet, Tongjordet, Nedre-Gjøvik
• Sentrum: Sentrum 1–6
• Hovde-Engeland: Hunnshovde, Hovde, Nordbyen, Engelandsjordet
• Fredheim: Sogstad, Øverby, Torke, Valhalla, Kråkjordet, Berg, Nerbyjordet, Tranberg, Hunn, Hunnsbeite, Hunnsjordet, Bjørnsveen
• Dalborgen-Kopperud: Øykåsen, Østby, Dalborgkolonien, Solgløtt, Fredeng, Vien, Nordby, Engehaugen, Kopperud vest, Kopperud-sentrum, Solbakken, Thomasdalen
• Hunndalen; Djupdalsbakken, Almsfeltet, Syrehaugen, Nygard, Brattsveen, Blomhaug, Holmen-Kallerud, Øverbymarka, Askim, Ås-Brusveen
• Linnerud-Breiskallen: Åndalen, Breiskallen, Skonhovd, Bjugstad
• Haug: Mustadroa, Haug, Brendbakkroa, Bratteng, Slåtta, Tobru, Bybrua, Sagstua, Østvold, Grande
• Redalen-Lundstein: Bråstadbrua, Lundstein, Sollien, Viberg-Glæstad, Dalsjordet, Stokkeroa, Markeng, Roli, Smedmoen
• Snertingdal: Skogheim, Nøss, Berg, Grøterud, Fredvang, Torstuen, Kjerringelv, Nykirke, Brattåsen
• Biri: Melby, Kringsrud, Lunde, Kullsveen, Honne, Skumsrud, Prestegårdskogen, Skolejordet, Bollerud, Hegge, Øverbygda, Åsroa, Biristrand

Gården Djupvik nevnes første gang i 1432. I 1804 kjøpte Caspar Kauffeldt (1773–1843) grunn til anlegg av et glassverk ved Hunnselvas utløp, hvor han etablerte Gjøvik Glassverk som var i drift fra 1807 til 1843. Gjøvik fikk kjøpstadsrettigheter i 1861. Byreguleringen i Gjøvik tok utgangspunkt i de tre ferdselsårene Storgata, Hunnsvegen og Trondhjemsvegen. Trehusbebyggelsen i sentrum ble ofte malt hvit, noe som gav byen tilnavnet «Den hvite by ved Mjøsa». Mange av trehusene er i dag erstattet av større forretningsgårder og blokker.

Hunnselva deler byområdet i Nordre bydel (Nordbyen) og Søndre bydel (Sørbyen), mens Hunndalen i vest regnes som den tredje bydel. Byområdet omkranses av jorder og skog med turstier, lysløyper og rike friluftsmuligheter. I byen finnes hoteller, campingplass, slalåmbakke og tennisanlegg. Det store friluftsbadet, Fastland, nær sentrum (anlagt i 1930-årene) er mye besøkt om sommeren. Gjøvik Olympiske Fjellhall ble bygd til vinter-OL på Lillehammer i 1994.

Gjøvik gård, testamentert til byen av generalkrigskommissær Alf Mjøen, er bygd ut til kultursentrum for byens sang- og musikkliv, med kunstutstillinger og utekonserter. Hovedbygningen (fra om lag 1805) er bevart som Mjøens hjem. Fra glassverktiden er Kauffeldtgården bevart og fredet.

Sammen med friluftsmuseet Eiktunet utgjør Gjøvik gård og Kauffeldtgården Gjøvik historiske samlinger. På Øverbymarka fortidsminnefelt og ved Eiktunet finnes blant annet rydnings- og gravrøyser som viser bosetninger allerede fra år 800 fvt.

Gjøvik kirke er en langkirke bygd i 1882 i tre med altertavle malt av Asta Nørregaard. Kirken er tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Skibladner fikk i 2001 eget bygg for vinteropplag i Gjøvik (Jacobsen og Reiten Arkitektkontor).

Kommunevåpenet, som ble godkjent i 1960, har en svømmende svane i sølv mot en blå bakgrunn. Den illustrerer at kommunen omtales som Mjøsas hvite by.

Bykart – se Gjøvik tettsted

• Innlandet
• Oppland
• Mjøsa

• Gjøvik kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Gjøvik
• Geologiske kart – NGU

• Gjøvik i tekst og bilder: fra kjøpstad til storkommune, utgitt av Gjøvik historielag og Gjøvik kommune, [1986], isbn 82-90323-09-3, Les boka
• Lauvdal, Torgeir, red.: Biri-Snertingdal bygdebok, 1951–1954, tre bind, Les bøkene
• Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok, 1930–1941, fire bind, Les bøkene
• Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier: Gjøvik bys historie gjennom 100 år, 1961, Les boka