Grüner veltliner gir små gulgrønne druer i middels til store klaser, men finnes også som mutasjonen, grauer veltliner, med grålige druer. Druene knopper tidlig og modnes middels sent. Druesorten har behov for kontrollert avkastning. Rankene er utsatt for meldugg og rustmidd.

Grüner veltliner vinifiseres i hovedsak til tørre viner. Anerkjente vinregioner i Østerrike er Wachau, Kremstal, Kamptal, Burgenland, Weinviertel og Donauland. Det lages også halvsøte og søte viner på sent høstede druer eller på druer som er angrepet av edelråten Botrytis cinera , spesielt i Burgenland og området rundt innsjøen Neusiedlersee (vinregionene Neusiedlersee og Neusiedlersee-Hügelland).

Druen dyrkes i liten grad utenfor Østerrike, men er å finne i Tsjekkia, Ungarn, Slovenia og nordlige Italia, samt i mindre grad i blant annet Tyskland, USA, Canada, Australia og New Zealand.

Grüner veltliner antas å være av østerriksk opprinnelse. DNA-analyser viser at druen er en naturlig krysning av druesorten traminer (savagnin) og antagelig en eldre druesort St. Georgener. Druen har dermed slektskap med pinotfamilen, og ikke veltlinerfamilien. DNA-profiler har også vist at grauer veltliner er en fargemutasjon av grüner veltliner og ikke en distinkt druesort, slik tidligere antatt.

• vin
• vindruer
• hvitvin
• østerrikske viner