Content-Length: 52857 | pFad | https://snl.no/Hans_Dons
Hans Fleischer Dons
Foreldre: Forstander ved Oslo hospital Johannes Albrecht Dons (1839–1921) og Johanne Marie Fleischer (1850–1943).
Gift i 1914 med Hilda Marie Høyer (1895–1979), datter av lege Samuel Høyer (1866–1951) og Josefine Marie Wefring (1866–1940).
Bror av Henny Dons (1874–1966).
Hans Fleischer Dons
Hans Fleischer Dons var en norsk sjøoffiser og flyger. Han var den første til å føre et fly i Norge.
Den historiske flygningen ble gjennomført 1. juni 1912 med toseteren Start fra Borre i Vestfold, over Horten og Moss til Fredrikstad – en distanse på 48 kilometer, som ble tilbakelagt på 35 minutter. Dons fortsatte å fly Start, men etter halvannet år – og flere havarier – gikk Dons tilbake til sin karriere som ubåtoffiser.
Dons gikk ut av Sjøkrigsskolen i 1906, og studerte deretter i Berlin, før han tjenestegjorde som nestkommanderende på Norges første ubåt, Kobben (levert i 1909). Dons hadde en variert karriere hvor han blant annet var marineattaché i Washington D.C., London og Paris. Han var også en periode sjef for Marinens undervannsbåtavdeling og avdelingssjef i Admiralstaben.
Ingen nordmann hadde fløyet i Norge da en svensk militærflyger 19. april 1912 kunngjorde i avisene at han planla å gi en flyoppvisning over Marinens høyborg Horten. I Sjømilitære samfund satt tre sjøoffiserer samme dag og diskuterte denne forsmedelige meddelelsen. De mente noe måtte gjøres for å komme svensken i forkjøpet. De tre var enige om at det ikke kunne være svært vanskelig å fly og avgjorde raskt hvem av dem som skulle lære seg kunsten – det ble Dons. Han var på dette tidspunkt nestkommanderende på ubåten Kobben. De to andre påtok seg å skaffe penger til innkjøp og drift av en «flyvemaskin».
Neste dag var Dons på vei til Berlin, og hans to kolleger satte i gang en innsamling. Med innsamlingen gikk det bra, allerede 30. april kunne Dons bestille et fly, og han valgte Rumpler-fabrikkens toseters rekognoseringsfly Taube. Kobbens andremaskinist ble sendt sørover for en lynutdannelse som flymekaniker. Men det gikk verre med flygeropplæringen. Mange ville lære å fly, og Dons ble sittende fast i køen. 30. mai ga han opp å vente og bestemte seg for å fly hjemme med bakgrunn i 4–5 soloturer og uten sertifikat. Han ilte til Horten, hvor han ankom 31. mai. Dagen etter fant den historiske flygingen sted.
Flyet fikk navnet Start, og ferden, som skulle gå over Oslofjorden, begynte på et jorde i Borre. Ute på fjorden lå ubåten Kobben halvt neddykket – i tilfelle en nødlanding var planen at ubåten skulle legge seg under flyet, stige opp til overflaten med Start og Dons på ryggen og dermed redde både fly og pilot.
Dons beskrev senere selve flyturen:
«Motoren ble prøvekjørt litt, mannskaper holdt flyet (som ikke hadde bremser) fast inntil startsignal ble gitt –; det gjaldt å få motoren i full og perfekt gange før starten. Starten var høist spennende – og gikk godt. Kursen ble satt nordover mot Horten, over orlogshavnen, hvor der lå en del krigsskip under kommando. På disse var overraskelsen stor. Kurs sattes så over fjorden. Midtfjords kom ’Start’ opp i en del lavere skyer – høiden ble anslått til 600 meter (høidemåleren var ennu ikke ankommet) – så der styrtes i blinde. Jeg gikk lavere og fikk snart se Jeløen og Moss. Resten av veien gikk over jernbanen til Fredrikstad og rett mot Øra hvor en meget pen landing utførtes. Turen var på 48 km. Flyvetid 35 min.»
Det hele hadde skjedd så plutselig at avisene ikke hadde fått mulighet til å melde om den forestående begivenheten. Først etter landingen ble kongen og regjeringen telegrafisk underrettet og svarte med lykkønskninger.
Starts videre bane ble ikke fullt så enkel, og Dons’ karriere som flyger var bundet til maskinen. Den fikk motorhavari i september 1912, og i forbindelse med reparasjonen ble den, som seg hør og bør for et marinefly, utstyrt med flottører. Det gikk fem måneder før Start igjen kunne fly. Så fulgte en krasjlanding etter at motoren hadde stanset, og Stortinget måtte bevilge 5000 kroner til reparasjonen. Flyet kom på vingene nok en gang, og 23. september 1913 dro Dons på rekognosering etter to panserskip, den første rekognosering av dette slag som ble utført i Norge.
Men en uke senere sprang kjølevannsbeholderen lekk rett før en oppvisning over Kristiania. Oppvisningen ble gjennomført likevel, takket være marinegaster som ilte til fra sitt skip med vannpøser. Igjen ble skaden reparert. 21. oktober 1913 havarerte Dons igjen med Start – den ene flottøren falt av under takeoff, og flyet gikk rundt. Dons og hans passasjer, begge uskadde, reddet seg opp på bunnen av den andre flottøren og ble berget derfra av en robåt. Men flyet var bortimot totalvrak.
Dons hadde fått nok. Han forlot Marinens «flyvevesen» for å bli sjef på en undervannsbåt. Senere skrev han artikler om militære spørsmål i fag- og dagspressen, og i 1935 utgav han boken «Start»: En norsk flyvehistorie fra 1912–1913.
Hans Dons ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1912 og var ridder av den franske Æreslegionen og den spanske sjøfortjenesteordenen El Mérito Naval. Han tok avskjed fra marinen i 1935 og døde i Arendal i 1940.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.