Kong Eirik og Gunnhild hadde etter alt å dømme seks sønner: Gamle, Guttorm, Harald, Ragnfred, Erling, Gudrød og Sigurd. Det er mulig bare én skulle nevnes før Harald: Guttorm med tilnavnet «gamle», som én person. Faren Eirik ble fordrevet fra Norge rundt 934, og sønnene vokste opp utenlands. Alle fikk kongsnavn. Kongesagaene fremstiller likevel Gamle som «overkonge» til han falt (ca. 954), og etter det skal Harald ha blitt overkonge. Men siden Eirikssønnene først og fremst var vikingkonger og førte krig – snart sammen, snart hver for seg – er det ikke godt å si hva et «overkongedømme» som Gamles og Haralds skal ha betydd. Vi kan heller ikke se bort ifra at sagaene har fremhevet «overkongedømmet» til Harald Gråfell for å gi inntrykk av at det fantes et nokså veldefinert norsk rikskongedømme i forlengelse av det Harald Hårfagre grunnla, også i 960-årene.

Haralds tilnavn, «Gråfell», er nevnt allerede i en (anonym) skaldestrofe, formodentlig fra Haralds egen tid. Den inngår i en sammenheng hvor hovedpoenget er at Harald var en så uvanlig vakker mann – Eirikssønnenes gode utseende er for øvrig et ledemotiv i sagaenes skildring av dem. Snorre er den eneste som forklarer tilnavnet, med en anekdote om at Harald skaffet seg en kappe av «gråfell» fra to islendinger, som lå med skipet sitt i Hardanger.

Språklig betegner ordet «gråfell» vanligvis en kappe av saueskinn. Men i nyere tid har flere ment at tilnavnet skyldes at Harald engasjerte seg i en innbringende handel med «gråverk» (ekornskinn) fra Nord-Norge. De har også knyttet dette til et herjetokt Harald skal ha foretatt inn i Kvitsjøen til området rundt Arkhangelsk. Denne påstanden bygger på en strofe av skalden Geir Glumrason i Gráfeldardrápa, der det heter at Harald sloss mot «bjarmer» på «Vina-bredden» (Vina = Dvina). Men dette er knapt holdbart. Det sies nemlig med rene ord at det dreier seg om et krigstog austr, det vil si i austerveg, ikke nordpå. I skaldespråket er «Vina» også en poetisk omskrivning for elv generelt (slik at uttrykket kan bety ’elvens bredd’). Endelig synes bjarmene, et karelsk folk, å ha holdt til også i områdene nord for Ladoga. Med andre ord mangler konkrete holdepunkter både for en bestemt forklaring av «gråfell»-tilnavnet, og for at Harald skal ha gjort seg gjeldende som erobrer og riksbygger i nordområdene.

Harald Gråfell og Eirikssønnene er de siste kongene vi med sikkerhet kan anse for Harald Hårfagres ætlinger. Etter ca. 970 hadde danske konger og ladejarlene en sterk stilling i landet i flere årtier, og det er også svært usikkert om de senere norske kongene (Olav Tryggvason, Olav Haraldsson, Harald Hardråde) i virkeligheten stammet fra Harald Hårfagre.

• Eirikssønnene
• monarker i Norge
• norsk historie 800–1130
• vikingtida

• Heimskringla
• Koht, Halvdan: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave, bind 5, 1931
• Koht, Halvdan: «Gråfelden i norsk historie», i Historisk tidsskrift, bind 29, 1930–1933, s. 19–35
• Krag, Claus: Vikingtid og rikssamling 800–1130, bind 2 i Aschehougs Norgeshistorie, 1995
• Krag, Claus: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave, bind 4, 2001
• Munch, Peter Andreas: Det norske folks historie, bind 1, del 2, 1853