Hovedbanen er Norges eldste jernbanestrekning. Den åpnet 1. september 1854, og gikk mellom Oslo (Christiania) og Eidsvoll. Strekningen er 67,8 km lang. Den ble tidlig også kalt Mjøsbanen.
Faktaboks
- Også kjent som
-
Mjøsbanen
Hovedbanen
Schirmer og von Hanno's Hovedbanestasjon fra 1854 sett fra Jernbanetorget. På plassen kjører en hestedrosje og ellers er det en del reisende samt 2 bærerer. Bildet er laget av Joachim Frich i teknikken litografi.
Her går jernbanesporene mellom Haugenstua og Høybråten. De fleste østgående tog passerer her. Dette er i Oslo nordøst.
Dal stasjon - tegnet av H. E. Schirmer og W. von Hanno - er fra Hovedbanens åpning 1854. Godshuset er fredet.
Lars Mæhlum.
Lisens:
fri
Utbygging
Banen ble vedtatt av Stortinget i 1851. Den ble bygd med norsk-britisk kapital, og ble i de fem første årene drevet av de engelske kontraktørene. Fra 1859 overtok det halvoffentlige aksjeselskapet Norsk Hoved-jernbane inntil den i 1926 ble ren statsbane under NSB. Banens stasjonsbygninger, blant disse Hovedbanestasjonen i Christiania, ble tegnet av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. En del av Hovedbanestasjonsbygningen ble omkring 1880 inkorporert i Østbanestasjonsbygningen.
Dobbeltspor og elektrifisering
Det ble lagt dobbeltspor fra Oslo til Lillestrøm i 1904. Elektrisk drift ble satt i gang for strekningen Oslo–Lillestrøm i 1927, og videre for hele banen i 1953.
Hovedbanen og Gardermobanen
Da Gardermobanen ble åpnet i 1998–1999 med linjen gjennom Romeriksporten og egen dobbelsporet trasé fra Lillestrøm til Gardermoen og Eidsvoll, ble de fleste tog overført hit. Hovedbanen, som går delvis parallelt med Gardermobanen, ble fortsatt trafikkert av godstog og to lokaltogruter.
Fra 2004 ble persontogtrafikken mellom Dal og Eidsvoll nedlagt, og Dal er nå banens endestasjon.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
-
Kløften stasjon. Bildet viser Schirmer/von Hannos stasjonsbygninger i opprinnelig prakt. -
Hovedbanens endestasjon Eidsvoll med dampskipsbrygge. Fotografiet er trolig fra 1870-tallet. I 1880 ble banen videre til Hamar åpnet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.