Hæren, Indian Army, utgjør den største delen av det indiske forsvaret, med en personellstyrke på på nær 1,3 millioner soldater i aktiv tjerneste og en reserve på 960 000.

Hæren ble opprettet i 1895, under britiske kolonistyre, men den moderne hæren har en historie tilbake til 1776, da East India Company, et britiske handelsselskap, opprettet egne militære enheter. Disse gikk i 1895 inn i den nye Indian Army, som ble et virkemiddel for å forsvare det britiske imperiets interesser, både i India og andre steder. Hæren deltok i flere kriger, først og fremst i de to verdenskrigene.

Da India oppnådde sin selvstendighet i 1947 ble det britisk-kontrollerte området delt i de nye statene India og Pakistan, og forsvaret, derunder hæren, ble delt mellom de to, der størstedelen tilfalt India. Hæren deltok deretter i flere kriger og konflikter, mest av alt mot Pakistan, men også internt i India.

Den indiske hæren er satt opp med materiell fra flere land; tidligere ikke minst fra Sovjetunionen, og senere fra Russland, men også fra flere europeiske land. India har også utviklet en betydelig nasjonal forsvarsindustri.

Tyngre materiell omfatter 3740 stridsvogner, 3100 stormpanservogner, 369 pansrede personellkjøretøy, 110 panserjagere, og 255 selvdrevet artilleri, hvorav 155 selvdrevet luftvernartilleri. I tillegg har hæren 347 helikoptre, hvorav fem kamphelikoptre, 25 middelstunge droner, tungt artilleri, ballistiske kort- og mellomdistansemissiler, lavforsvarsluftvernmissiler, mellom- og langdistanseluftvernmissiler, og luftvernartilleri.

Marinen, Indian Navy, er en viktig del av forsvaret til en stat med så stor kystlinje og store havområder som India. Den indiske marinen har en personellstyrke på rundt 700 000 i aktiv tjeneste, hvorav circa 7000 er tilknyttet marinens flyvåpen og om lag 1200 marineinfanterisoldater.

Marinen har en lang moderne historie, tilbake til 1600-tallet da Portugal tok kontroll over deler av dagens India, og deretter under britisk styre. Handelsselskapet East India Company opprettet også en maritim styrke, som lenge gikk under navnet Bombay Marine, til det i 1834 fikk navnet Her Majesty'a Indian Navy, og fra 1892 Royal Indian Marine. Denne styrken deltok i flere kriger på 1800-tallet, og deretter blant annet i de to verdenskrigene.

i 1947 ble marinen delt mellom de to selvstendige statene India og Pakistan, og en ny, nasjonal indisk marine ble bygd opp. Marinen opererer både i egne og internasjonale farvann, også for forsvar av nasjonal og internasjonal sjøfart og handel.

Den indiske marinens flåte omfatter en strategisk undervannsbåt, 15 taktiske undervannsbåter, ett hangarskip, ti jagere, 16 fregatter, sju korvetter, 157 patruljefartøy, ett dokklandingsskip, 20 landgangsfartøy, og 41 logistikk- og hjelpefartøy.

Marinens flyvåpen har 42 jagerfly, 15 antiubåtfly, 12 patruljefly, 37 transportfly, 29 treningsfly, 131 helikoptre, og ti middelstunge og tunge droner.

Flyvåpenet, Indian Air Force, er den yngste og nest største av forsvarsgrenene, med en personellstyrke på rundt 135 000 i aktiv tjeneste, og en reserve på om lag 100 000.

Flyvåpenet ble grunnlagt i 1932, som en støttefunksjon til britisk Royal Air Force (RAF) i India, med den første skvadronen operativ i 1933. Flyvåpenet deltok aktivt på flere frontavsnitt under den andre verdenskrig, blant annet mot japanske styrker i Burma og Thailand.

Da Britisk India ble delt i 1947, ble også flyvåpenet delt mellom de to nye, selvstendige statene India og Pakistan, og et nytt, nasjonal flyvåpen ble bygd opp. Flyvåpenet har deretter deltatt i flere kriger, først og fremst mot Pakistan, men også internasjonale operasjoner.

Flyvåpenet materiell omfatter 61 jagerfly av typen MiG-29, 638 kampfly, fem AEW&C-fly, seks tankfly, tre rekognoseringsfly, 243 transportfly, 308 treningsfly (hvorav 101 Hawk som også kan brukes som lette kampfly), 461 helikoptre (hvorav 43 kamphelikoptre), og middelstunge og tunge droner. I tillegg har flyvåpenet lavforsvarsluftvernmissiler, og mellom- og langdistanseluftvernmissiler.

Den indiske kystvakten har en personellstyrke på 13 000 aktivt personell, 140 patruljefartøy, 17 luftputefartøy, 23 transportfly og 36 helikoptre.

Indias forsvar er bygd opp og brukt for nasjonale forsvarsformål, for å forsvare landets suverenitet og interesser. India har i nyere tid vært en av de største bidragsyterne til FNs fredsbevarende operasjoner.

Under britiske styre deltok et stort antall indiske soldater i regionale kriger og konflikter, blant annet i Afghanistan og Kina, og senere – og mest av alt – i både første verdenskrig og andre verdenskrig. Under begge verdenskrigene ble det indiske forsvaret, og mest av alt hæren, bygd opp, for å kunne delta med store styrker på alliert side både i Asia og Afrika, Midtøsten og Europa. I første verdenskrig deltok 1,3 millioner indiske soldater, og nærmere 75 000 falt. Under andre verdenskrig vokste den indiske hæren til over tre millioner soldater. Tapene i denne krigen var på circa 35 000 drepte og savnede.

Etter selvstendigheten har det indiske forsvaret i hovedsak vært brukt til å sikre landets grenser i nord (mot Kina) og mot øst og vest (Pakistan); og etter at Bangladesh brøt ut av Pakistan i 1971, særlig mot vest, og spesielt mot de omstridte områdene mellom India og Pakistan i nordøst, Kashmir.

Det indiske forsvaret har utkjempet fire kriger mot Pakistan (1947, 1965, 1971, 1999) og to mot Kina (1962, 1967).

India har deltatt i FN-operasjoner helt siden Koreakrigen i 1953, og er det landet som har bidratt med flest soldater: Om lag 290 000 personer fordelt på rundt 50 forskjellige FN-operasjoner. En indisk bataljon overtok i 1998 det området i Libanon der den norske FN-bataljonen (Norbatt) i UNIFIL hadde vært utstasjonert. Indiske styrker er også satt inn i operasjoner på Sri Lanka og Maldivene.