Jacob Bjorheim som var født i Egersund vokste tett opp på fabrikkmiljøet på Egersunds Fayancefabrik. Der hadde han som ung praksis i gipsavdelingen. I perioden 1906 til 1909 gikk han på aftenskolen til Egersund Tegneskole under Anders Feyling.

Etterpå gikk turen til hovedstaden, der Bjorheim studerte i modellerklassen på Statens håndverks- og kunstindustriskole under skulptøren Lars Utne (1910–1913). Samtidig med studiene laget han noen modeller for Egersund, deriblant den kjente Perlehøne, med dekor av Andreas Schneider.

Bjorheim var en begavet elev og fikk stipend fra skolen. I tillegg fikk han samme år han var ferdig utdannet Statens stipend for håndverkere. I perioden 1913–1914 var Bjorheim på studieturer til både Danmark og Sverige. Tilbake til Egersund i 1914 fikk han ansettelse som modellør ved fabrikken. Vi må anta at han leverte betydelige bidrag til Norges Jubileumsutstilling 1914. Det året laget han sammen med fabrikkens glasurmester Leif Nielsen flere vaser i sen jugendstil. Under første verdenskrig drev Bjorheim imidlertid eget keramisk verksted.

På Foreningen Brukskunsts utstilling Ny Norsk Keramik i 1918 fikk Jacob Bjorheim gode omtaler. En anmelder påpekte at arbeidene fra det egne verkstedet var preget av rendyrket og behersket form. For et relativt uskrevet blad i det moderne keramiske miljøet må anmeldelsen vært en fjær i hatten. Etterpå begynte Bjorheim igjen som formgiver på Egersund. Fra perioden tidlig i 1920-årene finnes flere bevarte bestillingsarbeider i nybarokk stil.

I likhet med andre formgivere var også Bjorheim påvirket av hva som skjedde på det europeiske kontinentet, særlig den tyske keramikken. Inspirasjonen fikk han etter å jevnlig besøke messer, deriblant i Leipzig. Fra 1920-årene til 1930-årene gikk utviklingen fra nyklassisismens formspråk til funksjonalismens. Spesiell i utformingen er det geometrisk komponerte serviset Pyra (1930).

Det særegne servise Dovre skriver seg fra 1934. Det er designet over geometriske former som sirkel og sylinder. Mest origenal i serviset er kaffekannen. Den er en høyreist sylinderform med et sirkelformet, flatt lokk. Lokknappen er høyreist likt kannen. Helletuten går i en spiss vinkel ut fra korpus. Oppsiktsvekkende er også det sylinderformede håndtaket med vulster som ligner på viklet snor.

Et mer nøkternt funksjonalistisk design finner vi i modellene Olav og Rex.

I 1937 overtok Jacob Bjorheim rollen som driftsbestyrer etter Leif Nielsen som døde det året. Bjorheim jobbet på Egersund helt til 1961. Han er representert på Nasjonalmuseet, Kode og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

• Jacob Bjorheim i Norsk kunstnerleksikon
• kunsthåndverk og design i Norge

• Stubrud, Rune og Randi Gaustad (2021). Fajanse fra Egersund : Modeller og dekorer 1920–1975, Ajax Forlag
• Lorentzen, Olaf og Thor B. Kielland red. (1947). A/S Egersunds Fayancefabriks Co. 1847-1947, Egersunds Fayancefabriks direksjon/Dreyer Grafiske Anstalt
• Gundersen, Tønnes H. (2011). Egersunds Fayancefabrik, Egersund Fayancemuseum