Jan van Ruusbroec var en flamsk mystiker, og en av de fremste representantene for den vestlige middelalderens kontemplative tradisjon.

Van Ruusbroec grunnla et klosterfellesskap i Groenendaal, sør for Brussel, som i 1350 ble anerkjent som augustinerkanniker. Ruusbroec skrev en rekke teologiske verk på nederlandsk. Die chierheit der gheestelike brulocht (norsk oversettelse Det åndelige bryllups smykke, 1995) regnes som hans hovedverk. Hans gudsbilde er preget av den kristne mystikken: Gud er i evig veksling mellom aktivitet og essens; i sitt skapende aspekt er Gud preget av kjærlighet, og i den guddommelige kjærlighet kan mennesket stige opp til forening med Gud.