Goebbels studerte historie, litteratur og filosofi, og virket fra 1921 som forfatter og publisist. I 1924 sluttet han seg til det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP. Samme år ble han redaktør i avisen Völkische Freiheit («folke-frihet» eller «nasjonal frihet») i Elberfeld og i 1927 for Nationalsozialistische Briefe («Nasjonalsosialistiske brev»). I 1927 ble han utnevnt til gauleiter i Berlin, og grunnla her avisen Der Angriff («angrepet»), hvor han var redaktør. Han ledet NSDAPs organisasjons- og propagandaarbeid i Berlin, og ble i 1929 rikspropagandaleder.

Etter Hitlers maktovertagelse i Tyskland i 1933 ble Goebbels riksminister og sjef for det nyopprettede ministeriet for folkeopplysning og propaganda. Samme høst grunnla han, og ble president for, Reichskulturkammer («rikskulturkammeret»). Goebbels bygde opp et stort propagandaapparat og ledet ensrettingen av massemediene og kulturlivet. Han var selv en dyktig, men demagogisk taler og agitator.

Andre verdenskrig brøt ut i september 1939, da Tyskland angrep Polen. I februar 1943, etter det tyske nederlaget ved Stalingrad, proklamerte Goebbels «total krig», det vil si en krig der alle samfunnets ressurser ble mobilisert. Etter det mislykkede attentatet mot Hitler 20. juli 1944 fikk han tittelen riksbefullmektiget for den totale krigsinnsatsen. I Hitlers testament ble han utnevnt til etterfølger som rikskansler.

1. mai 1945 begikk Goebbels selvmord sammen med sin hustru i Berlin etter å ha drept sine seks barn med gift.

Goebbels' dagbok fra 1942–1943 ble offentliggjort i 1948 (oversatt til norsk samme år). Bruddstykker av hans dagbok fra våren 1945 ble offentliggjort i 1977 (norsk oversettelse 1978).

• andre verdenskrig
• det tredje riket
• nazisme
• NSDAP
• propaganda
• Tysklands historie fra 1933 til 1945

• Reuth, Ralf Georg: Goebbels, 1993