Justin 2. var keiser i Bysants (det østromerske riket) fra 565 til 578. Han var nevøen og etterfølgeren til Justinian 1.

Justin kom til makten i en periode da riket var preget av det store folketapet under den justinianske pesten og de kostbare krigene under Justinian. Da han tok over, var statskassen nesten tom. Likevel valgte han å ettergi utestående skatter. Han førte ellers en politikk som favoriserte det landeiende aristokratiet, noe som svekket keisermakten.

Justin klarte ikke å bevare det store riket onkelen hadde samlet. Han førte en aggressiv utenrikspolitikk. Han nektet, eller var ikke i stand til, å betale de avtalte subsidiene til rikets forbundsfeller på Balkan (avarene) og i Syria (ghassanidene), eller de tradisjonelle fiendene i Det nypersiske riket (sasanidene).

I konfliktene som fulgte lyktes han dårlig. Langobardene erobret mesteparten av Italia, og avarerne trengte på ved Donau. I 572 støttet han et opprør mot sasanidisk styre i Armenia. Felttoget endte katastrofalt for romerne, som mistet den viktige festningsbyen Dara i det nordlige Mesopotamia. Etter dette skal Justin ha mistet forstanden, og fram til han døde i 578 ble riket styrt av hans kone Ailia Sofia (cirka 530–etter 601), sammen med hans tronfølger Tiberios (keiser 578–582).