Jensen debuterte med portrettfilmen Andrew i 1973 og fikk et større gjennombrudd med sin tredje dokumentarfilm, Farvel da gamle Kjelvikfjell (1974). Dette var en vakker skildring av tre ungkarers liv i et fraflyttet fiskevær i Vest-Finnmark. Denne filmen slo an tonen for Jensens tidlige filmproduksjon, som skildret ulike sider ved livet i Nord-Norge med stor innlevelse og engasjement.
Jensen gjorde sine første arbeider for TV i årene 1977–1978 og ble i 1978 ansatt i NRK. For NRK har han fotografert og regissert en lang rekke ulike programmer og serier, så vel portretter og dokumentarprogrammer som fjernsynsdramatikk. Foruten kortfilmer som Mørketid (1981) og Jeg er uten forbilder (1990) har han regissert fjernsynsdramatikk med Oluf (1990) og Antigone (1996). Hans mest kjente fjernsynsproduksjon er serien Finnmark mellom øst og vest (1986). Her ble andre verdenskrig skildret nedenfra, fra vanlige menneskers perspektiv, på en mesterlig måte. Serien ble en stor suksess, og Jensen fikk i 1986 Amanda-prisen for beste dokumentar for denne serien.
Etter 1978 har Jensen vekslet mellom arbeider for NRK og ulike frilansproduksjoner. De tre kortfilmene Svalbard i verden (1983), Kald verden (1986) og Min verden (1987) utgjør et kunstnerisk høydepunkt, men han har både før og etter disse tre filmene om Svalbard laget viktige kortfilmer, som den frisk polemiske Natur–Barn–Natur (1987) og novellefilmen Rosornas väg (2000), en poetisk kjærlighetshistorie om forholdet mellom en svensk sykepleier og en russisk krigsfange under andre verdenskrig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.