Siden 1974 har hun tilhørt toppsjiktet i Nationaltheatrets skuespillerensemble og har representert den norske nasjonalscenen ved en rekke offisielle tilstelninger og gjestespill i utlandet.
Helt fra hennes første rolle på Nationaltheatret som den sønderrevne Blanche Dubois i Tennessee Williams’ En sporvogn til begjær ble Lise Fjeldstads posisjon fastslått. Hun har bekreftet sin posisjon i norsk teater ikke minst gjennom en lang rekke lysende Ibsen-tolkninger. Med sterk innlevelse og psykologisk evne spilte hun en rekke store Ibsenroller: Agnes i Brand (1978), Fanny Wilton i John Gabriel Borkman (1991), Fru Alving i Gengangere, som hun fikk Kritikerprisen for, og Irene i Naar vi døde vågner (1994). Hun ble belønnet med Henrik Ibsens Jubileumspris i 2003 og med Ibsen Centennial Award i 2006.
Fjeldstad behersker både de lyriske og de realistiske rollene, ikke minst de psykologisk kompliserte som Leonardos hustru i Blodbryllup av García Lorca (1976), Hekabe i Evripides’ Trojanerinner (1984), tittelrollen i Friedrich Schillers Maria Stuart (1986) og Martha i Edward Albees Hvem er redd for Virginia Woolf (1988).
Fjeldstad spilte Lavinia i Nils Kjærs Det lykkelige valg (1993), moren i Jon Fosses Draum om hausten (1999) og Else i Festen (2003, basert på Thomas Vinterbergs film). I 2006 fikk hun Heddaprisen i klassen for beste kvinnelige birolle for sin tolkning av den eldre kvinnen i Jon Fosses Svevn.
Hennes offisielle avskjedsforestilling ved Nationaltheatret var i rollen som Arkadina i Tsjekhovs Måken i desember 2009.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.