Arbeidet på Madagaskar ble startet etter ett års forhandlinger i Antananarivo med landets myndigheter og britiske misjonærer fra London Missionary Society. Landets myndigheter ga adgang til å drive misjon i landet. Kontakten med det britiske misjonsselskapet skjedde fordi disse allerede hadde kontakt med landets myndigheter og dermed kunne støtte den norske etableringen og for å fordele misjonsmarkene. Det norske misjonsselskapet startet misjonsarbeidet syd for Vakinankaratra-fjellene i et område de norske misjonærene kalte Nord-Betsileo.
De tre misjonærene grunnla misjonsstasjonen på Betafo i 1867 og stasjonene Masinandraina og Antsirabe (Sirabe) i 1869. Nilsen var først medhjelper på misjonsstasjonen Betafo fra 1868 til 1869, senere bestyrte han Masiandraina-stasjonen, som han anla i 1869–1872, og Loharano-stasjonen fra 1872 til 1886. Han ble ordinert som prest i Antsirabe 15. september 1878.
Misjonsstasjonene var viktige sentra for utvikling av landbruk, utdanning og forkynnelse. Nils Nilsen drev med melkekyr på Loharano-stasjonen. Han la vekt på næringsutvikling og praktisk arbeid. Denne tilnærmingen ga ham også en viktig posisjon i miljøene som støttet opp under misjonsarbeidet.
Nils Nilsen ble gift med Inger Nilsen (født Ommundsen). Datteren Antonette Nilsen Halvorson (1870–1966) vokste opp på Madagaskar. Hun reiste tilbake til Loharano som misjonær fra 1897 til 1916 sammen med sin mann Peter Halvorson. Hun og mannen skrev en bok om misjonsarbeidet som også beskriver faren og morens arbeid.
Kommentarer (1)
skrev Hans-Jørgen Wallin Weihe
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.