Saint-John Perse var en fransk lyriker og diplomat. Han mistet sitt statsborgerskap under Vichy-regjeringen, og var bosatt i USA i perioden 1940–57. Perse ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1960.

Perse utga først diktsamlingen Éloges (1911), men fikk sitt gjennombrudd med Anabase (1924). Av hans øvrige samlinger kan nevnes Exil (1942), Amers (1957), Chronique (1960) og Chanté par celle qui fut là (1969).

Han knytter seg til Paul Claudel når det gjelder strofeform, og delvis også emnevalg og symbolikk, men hans kosmiske visjoner er ikke forankret i tradisjonell kristendom. Innflytelsen fra gresk lyrikk, særlig Pindar, er sterk. I sin lyrikk hyller han de elementære kreftene i naturen og lovpriser menneskets skapervilje. Den er preget av sanselig fylde og skjønnhet, mektig rytme og særegen billedbruk. Saint-John Perse ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1960.

To av Perses dikt er gjendiktet til norsk av Hallvard Ystad og Gro Bjørnerud Mo i Anabasis ; Eksil (2003).