Shantarakshita var en indisk buddhistisk filosof, trolig fra Bengal. Han spilte en viktig rolle ved innføring av buddhismen til Tibet og ble i 775 abbed for landets første kloster (Samyé). Han representerte en syntese av madhyamika- og yogachara-skolene, og ga slik på avgjørende måte den tibetanske buddhismen den filosofiske profilen som den har beholdt til vår tid. Hans viktigste skrift er Tattvasamgraha (Sannhetens kompendium), der han gir en kritisk gjennomgang av alle de indiske filosofiske systemene, både i og utenfor buddhismen.