Theodor Friestad vokste opp i Egersund, en by der en stor del av befolkningen jobbet på Egersunds Fayancefabrik. Der ble hans talent for dekorasjon etter hvert oppdaget. Allerede som 15-åring begynte han på fabrikkens formeravdeling som løpegutt. I 1895 gikk turen til hovedstaden Kristiania for studier på Statens håndverks- og kunstindustriskoles aftenskole. Etterpå fulgte noen år som husmaler.

I 1907 kom Theodor Friestad tilbake til Egersunds Fayancefabrik, der han straks avanserte til å prøve seg som maler på rågodsavdelingen under Henrik Louis Messmer. Etter at Andreas Schneider besøkte fabrikken i 1912, fikk Friestad ansvar til å overføre Schneiders skisser til de keramiske varene. Det viste seg straks at han hadde talent for oppgaven. Samtidig var det forløsende for hans videre kunstneriske virke. Fabrikkledelsen fikk også opp øynene for talentet og ga ham muligheter til å besøke flere utstillinger rundt omkring i Norden.

Friestad utviklet en personlig malerstil påvirket av rokokkoens rosemalere, Herrebøe Fajansefabrikks fajanser, italiensk majolika og persisk keramikk. Penselstrøkene var utført med eleganse, schwung og kraft. Motivene var gjerne inspirert av dyr og natur.

I 1918 ble Friestad kunstnerisk leder for Egersunds Fayancefabrik. Samme år deltok han og fabrikken på Ny Norsk Keramik i Kristiania, arrangert av Foreningen Brukskunst. For første gang var det en samlet utstilling over norsk verkstedkeramikk. Den bidro til å høyne interessen for keramikk som et eget kunstnerisk materiale. Friestads dekorer ble godt mottatt av anmelderne. Blant de utstilte varene finner vi en lokkrukke han laget sammen med kunsthistoriker Thor B. Kielland.

Viktig var også Theodor Friestads gjerning som mønstertegner til serviser. Inspirert av Andreas Schneiders forlegg laget han fra omkring 1913 blomsterdekorer til fruktasjetter og teserviser. Det håndmalte mønsteret Blå Rococco (1920), med motiv av en naivt illustrert fugl sittende på stilisert bladverk, var klart påvirket av Herrebøes fajanser. Friere fra forbilder var Papegøie fra 1928. Her viser Friestad til å være en virtuos med en løs og ledig penselføring.

Etter funksjonalismens gjennombrudd tidlig i 1930-årene ble utførelsen en smule stivere. Det synes ikke å ha passet Theodor Friestads kunstneriske temperament. Andre kunstnere fikk alt mer ansvar for å utforme nye mønster. Det til tross forble hans dekorer populære til omkring 1940. Friestad fortsatte som kunstnerisk leder helt til 1946.

Theodor Friestad er representert i flere museer, blant annet Nasjonalmuseet og keramikkmuseet i Faenza i Italia.

• 1937, Verdensutstillingen i Paris, Frankrike
• 1932, Keramikk i Rogaland, Stavanger museum
• 1918, Ny Norsk Keramik, Kristiania Kunstforening, Oslo

• Theodor Friestad i Norsk kunstnerleksikon
• Thorbjørn Feyling
• Jacob Bjorheim
• Ragnar Grimsrud

• Lorentzen, Olaf og Thor B. Kielland red. (1947). A/S Egersunds Fayancefabriks Co. 1847-1947, Egersunds Fayancefabriks direksjon/Dreyer Grafiske Anstalt
• Gundersen, Tønnes H. (2011). Egersunds Fayancefabrik, Egersund Fayancemuseum
• Stubrud, Rune og Randi Gaustad (2021). Fajanse fra Egersund : Modeller og dekorer 1920–1975, Ajax Forlag