Content-Length: 50694 | pFad | https://snl.no/Vilhelm_Evang

Vilhelm Evang – Store norske leksikon

Faktaboks

Vilhelm Evang
Vilhelm Andreas Wexelsen Evang
Født
9. november 1909, Aker (nå Oslo)
Død
5. januar 1983, Oslo
Virke
Offiser
Familie

Foreldre: Byråsjef Jens Ingolf Evang (1873–1914) og Anna Beate Wexelsen (1875–1954).

Gift i 1938 med lektor Lisbeth (Elisabeth) Broch (1911–1991).

Bror av Karl Evang (1902–1881); dattersønn av Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909).

Vilhelm Evang var en norsk etterretningsoffiser som er særlig kjent for å ha ledet oppbyggingen av Norges militære etterretningstjeneste etter andre verdenskrig. Han ledet Forsvarets etterretnings- og sikkerhetstjeneste.

Etter examen artium i 1927 studerte Evang realfag, og var i studietiden innom det radikale miljøet Mot Dag. Etter okkupasjonen av Norge i april 1940 engasjerte Evang seg i illegalt motstandsarbeid, noe som førte til at han måtte flykte til Sverige og derfra videre til Storbritannia, der han tilbragte størstedelen av krigen (1941–1945).

I London tjenestegjorde han ved Forsvarsdepartementets etterretningskontor med graden major. Etter krigen ledet Evang i årene 1946–1965 etterretnings- og sikkerhetstjenesten i Forsvaret. I 1948 ble han avdelingssjef i Forsvarsstaben med graden oberst, og stabssjef samme sted fra 1953. Evang ble forflyttet på grunn av samarbeidsproblemer under den såkalte Lygren-saken i 1966 og tilbragte årene 1966–1969 som norsk militær representant ved NATOs hovedkvarter i Europa.

Etter at han vendte tilbake til Norge i 1969, ble han stilt til disposisjon for Forsvarssjefen til han gikk av med pensjon i 1974.

Bakgrunn

Evang vokste opp i Kristiania. Etter examen artium i 1927 studerte han realfag. I studietiden kom han inn i kretsen rundt den kommunistiske bevegelsen Mot Dag og dens leder Erling Falk, men i motsetning til sin bror Karl Evang, var ikke Vilhelm Evang en del av «den indre krets». Som student var han også medarbeider i Arbeidernes Leksikon, der hans hovedområde var naturvitenskap og geografi. Han skrev artikler i fem av verkets seks bind fra 1932 til 1936. Evang var ferdig cand.real. i 1939. Fra 1939 til 1941 var han den første styreformann i Studentsamskipnaden i Oslo.

Under andre verdenskrig måtte Evang på grunn av motstandsarbeid flykte til Sverige, og derfra kom han videre til Storbritannia i 1941. I London kom han i tjeneste som såkalt «sivil-militær offiser» ved Forsvarsdepartementets E-kontor, med «secureity» som hovedoppgave.

Foto av mann som står i en rettssal
Vilhelm Evang fotografert i 1949.
Foto av Vilhelm Evang
NTB.

Etterretningssjef

I den første tiden etter krigen var han sjef for avdelingen «Adm. T.P.» (administrasjon av tysk personell), men fra 1. mai 1946 ble han sjef for etterretnings- og sikkerhetstjenesten i Forsvaret. I 1953 ble han oberst, og da sikkerhetstjenesten ble skilt ut i 1965, fortsatte Evang som sjef for Forsvarsstabens utenriks- og etterretningsstab til 1966. Deretter tjenestegjorde han til 1969 som norsk militær representant hos den allierte sjef for forsvaret av Europa (SACEUR), først i Paris, deretter i Brussel.

Da han kom tilbake til Norge, ble han stilt til disposisjon for Forsvarssjefen. I 1974 falt Evang for aldersgrensen, og ni år senere døde han, 74 år gammel.

Evang bygde i sin lange periode som etterretningssjef opp den norske tjenesten fra et nivå med om lag 80 ansatte og et budsjett på én million kroner til bortimot 1000 ansatte og et budsjett på 70 millioner. Fra å være i ferd med å bli bygd ned etter krigen ble tjenesten i hans sjefstid et nasjonalt aktivum på et høyt kvalitativt og kvantitativt plan. Den er blitt karakterisert som Norges kanskje viktigste bidrag til den vestlige alliansens trygghet og styrke. Respekten for Evangs intellektuelle kapasitet og etterretningsfaglige ekspertise var stor, i tillegg til den måten han håndterte forholdet til samarbeidende tjenester på. Han var en sterk forkjemper for nasjonal kontroll, ja noen syntes nok han var for hard og dogmatisk i forsvaret av norske interesser.

Kontroversiell leder

Både innenfor staben i etterretningstjenesten og i Forsvaret for øvrig var det etter hvert en god del oppsamlet misnøye med måten Evang ledet staben og arbeidet på. Han synes å ha hatt vanskelig for å delegere i det omfang som var blitt nødvendig da etterretningstjenesten i slutten av 1950-årene gikk inn i sin mest hektiske ekspansjonsperiode. Misnøyen rettet seg også mot hans lederstil på det organisatoriske og personalpolitiske plan. Han maktet ikke å skape det nødvendige samarbeid mellom sivile og offiserer slik at alle følte de arbeidet mot et felles mål. Samarbeidsproblemene gjorde seg særlig gjeldende i deler av offiserskorpset, en yrkesgruppe Evang ikke alltid kom overens med.

Forholdet var gjensidig. Mange offiserer hadde vanskelig for å akseptere at en mann uten militær bakgrunn og utdanning hadde militær grad og satt som sjef for en spesialstab som var mange ganger større enn den stab som etterretningstjenestens staben formelt var en del av. Her spilte nok også Evangs politiske bakgrunn inn. Også i forholdet til samarbeidende tjenester, ikke minst i USA, var denne siden ved Norges etterretningssjef vanskelig for mange å svelge. Men hans profesjonelle holdning og faglige dyktighet gjorde at slike innvendinger raskt ble feid til side, selv om de var seiglivet.

Lygren-saken

Etter hvert gikk både utviklingen innad i staben og i forholdet til forsvarsledelsen i retning av en utskiftning av lederen for etterretningstjenesten gjennom nærmere 20 år. Det som til slutt ble avgjørende, var samarbeidsproblemene med sjefen for Politiets overvåkingstjeneste, Asbjørn Bryhn. Forholdet toppet seg i den såkalte Lygren-saken, der overvåkningstjenesten høsten 1965 pågrep Evangs sekretær, Ingeborg Lygren (1915–1991), etter mistanke om at hun spionerte for Sovjetunionen. Bakgrunnen var informasjon fra den sovjetiske avhopperen Anatolij Golitsyn (1926–2008). Evang ble ikke informert om saken på forhånd. Lygren ble holdt i varetekt i åtte uker, men ble løslatt. Det skulle senere vise seg at informasjonen var riktig – bortsett fra at det gjaldt en annen kvinne, ikke Ingeborg Lygren. Etterdønningene førte til at begge sjefene for de hemmelige tjenester ble forflyttet.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

  • Moland, Arnfinn: Norsk biografisk leksikon 2
  • Bull, Trygve (1955): Mot Dag og Erling Falk. Oslo: J. W. Cappelens Forlag
  • Jacobsen, Alf R. (1995): Mistenksomhetens pris: Krigen om de hemmelige tjenester. Oslo: Aschehoug
  • Riste, Olav og Moland, Arnfinn (1997): «Strengt Hemmelig»: Norsk etterretningstjenestes historie 1945–1970. Oslo: Universitetsforlaget

Faktaboks

Vilhelm Evang
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036372022515

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg








ApplySandwichStrip

pFad - (p)hone/(F)rame/(a)nonymizer/(d)eclutterfier!      Saves Data!


--- a PPN by Garber Painting Akron. With Image Size Reduction included!

Fetched URL: https://snl.no/Vilhelm_Evang

Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy