Akt er en inndeling av et skuespill i noen større under-enheter. Hver akt kan igjen deles inn i kortere handlingsenheter – scener.

I den greske antikken var tragediene inndelt i fem episoder, adskilt av korets sanger. Den romerske poeten Horats normsatte så tragediens inndeling til fem akter, noe som fikk store konsekvenser for senere dramatikere og dramateori. Utover 1700-tallet ble det vanlig at komedier var inndelt i tre akter. Rundt 1900 var enakteren en foretrukken form. I nyere tid har gjerne dramatikere unnlatt å benytte akter som struktureringsprinsipp.

I en periode i vestlig teater ble hver akt avsluttet med at teppet gikk ned. Ved teateroppsetninger i dag legges det gjerne inn en pause omtrent halvveis i en framføring, uavhengig av en eventuell inndeling i akter.