Plantene er 50–150 centimeter høye med elliptiske, hele blad med jevne bladkanter og tydelig spiss. Blomstene sitter én og én i bladhjørnene. De klokkeforma blomstene er grønnlig brune på utsida og brunlige innvendig. Begeret er sammenvokst av fem begerblad, men har fem dype fliker. Krona er sammenvokst og har tydelige fliker. Det er fem pollenbærere som er festa i krona. I begynnelsen av blomstringa er pollenbærerne bøyd tilbake inne i krona. Fruktemnet er dannet av to fruktblad og er oversittende i blomsten. Griffelen stikker ut av blomsten og ender i ett hodeforma arr. Frukta er et rundt, svartglinsende bær.

Belladonnaurt er insektpollinert, og de viktigste pollinatorene er trolig humler. Blomstene har nektar som finnes ved basis av pollenbærerne. Plantene kan produsere frø med eget pollen, men dette fører til avkom med redusert vigør (innavlsdepresjon). Belladonnaurt har tidsmessig atskillelse av kjønnsfunksjoner i blomstene ved protogyni, som betyr at de hunnlige delene (arr) er modne før de hannlige (pollenknapper).

Like etter åpning av blomsten stikker griffelen med det mottakelige arret ut av blomsten i den nedre kanten. På dette tidspunktet er pollenbærerne bøyd innover i blomsterkrona og pollenknappene er ikke modne. Seinere i blomstringa retter pollenbærerne seg noe ut og pollenknappene åpner seg. Siden blomstene henger ned, er det mulighet for sjølpollinering før blomsten visner. Dette kan skje ved at pollen faller fra pollenknappene til arret som en backup-mekanisme for å sikre noe frøsetting ved lite pollinatorbesøk.

Belladonnaurt er ikke en opprinnelig plante i norsk flora, men er funnet noen ganger i naturen etter 2000. Arten har etablert seg i Sarpsborg og er funnet i Moss og Oslo. Belladonnaurt har opprinnelige voksesteder i Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vestre- og Midtre-Asia.

Av plantens bær, blader og rot kan man utvinne alkaloidene hyoscyamin, skopolamin, belladonin, atropin med flere. Disse påvirker kroppen sterkt og kan være svært giftige. Stoffene hemmer det parasympatiske nervesystemet, det vil si at de kan lamme glatt muskulatur og kjertler.

Ved inntak av større mengder utvikler det seg en forgiftning med sterk rødhet i huden, psykisk uro og hallusinasjoner.

Planten har fra gammel tid vært brukt som gift- og medisinplante. Belladonnapreparater løser opp kramper i mage-tarmkanalen, galleveiene, urinveiene og livmoren, hemmer mage-tarmkanalens bevegelser og reduserer syreproduksjonen i magesekken.

Preparatene har vært brukt som smertelindrende midler i forbindelse med mage- og tarmsår samt nyre- og gallesmerter. De alvorligste bivirkningene er forstoppelse, vansker med vannlatingen, tørrhet i øyne, munn- og neseslimhinner og synsforstyrrelser. Preparatene lammer øynenes evne til å fokusere på nært hold (akkommodasjonsparese).

Belladonna gjør også at pupillene utvider seg, slik at øynene ser store og mørke ut.

Belladonnapreparater er i Norge erstattet av kunstige produkter med en bedre definert sammensetning og forutsigbar virkning.

Navnet belladonna betyr 'vakker dame' på italiensk og henger sammen med at planten tidligere ble brukt i kosmetiske øyesalver som utvidet pupillene og derved ga øynene en spesiell glans.

Slektsnavnet er knytta til den greske skjebnegudinnen Atropos.

• søtvierfamilien

• Giftinformasjonen: Belladonnaurt