En persons bosted har juridisk betydning i mange tilfeller, for eksempel for erverv av statsborgerskap, for spørsmålet om hvor en person har verneting, for hvor vedkommende har stemmerett ved stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg, for skatteplikt og så videre.

Spørsmålet om hvor en person har bosted må sees i sammenheng med hvilken rettsregel det gjelder, men kjernen i begrepet er at personen har tatt opphold på et sted og har til hensikt å bli der ikke bare midlertidig, og derfor har folkeregistrert seg der.

Tidligere var det vanlig å bruke det litt gammeldagse ordet bopel i stedet for bosted. I den nyeste folkeregisterloven, som er av 9. desember 2016, er ordet bosted brukt.