Daddelpalmen (Phoenix dactylifera) er et tre som blir opptil 30 meter høyt. Bladene er fjærdelte, 3–6 meter lange og sitter samlet i toppen. Blomstene er bitte små, gulaktige og danner store klaser.

Frukten smaker intenst, søtt og aromatisk. I Norge er tørkede dadler tradisjonell julesnacks, men friske dadler blir stadig mer populære. Både tørkede og friske dadler brukes i en rekke matvarer som konfekt, søtsaker, sirup, desserter, kaker, gryteretter og salater. Ferske dadler blir gjerne stekt.

Dadler inneholder om lag 75 prosent karbohydrater, hvorav det meste er i form av druesukker (glukose) og fruktsukker (fruktose). Innholdet av proteiner og planteoljer er lavt. Dadler er rike på mineraler som kalium, magnesium, selen og sink.

Årlig produseres det nær 10 millioner tonn dadler. Midtøsten og Nord-Afrika har en vesentlig del av den globale produksjonen. I 2023 produserte Egypt alene 1,7 millioner tonn og er verdens største produsent av dadler, etterfulgt av Saudi-Arabia (1,6 millioner tonn) og Algerie (1,2 millioner tonn). Det finnes også en betydelig daddelproduksjon i USA og Kina.

Den dyrka arten av daddelpalme finnes ikke viltvoksende. Det er også ukjent hvor arten egentlig stammer fra. Det antas at dyrkingen startet i Midtøsten. Arkeologiske funn fra Ur i det gamle Mesopotamia (nå del av Irak) kan tyde på at daddel ble dyrket for minst 6000 år siden. Daddel står også omtalt i religiøse skrifter som Bibelen og Koranen. I islam er det tradisjon for å spise en daddel ved kveldsmåltidet iftar under ramadan, som det første man spiser når fasten brytes. Ifølge overleveringer brøt profeten Muhammad og hans følgesvenner fasten med dadler og vann eller melk.

Daddelpalmen trives i tørre og varme deler av verden. Derfor er det også naturlig at bruken av daddel i mat kan kobles til de samme områdene. Midtøsten og Nord-Afrika har en lang historie med bruk av daddel i matlagingen. Mange tradisjonelle tilberedelsesmetoder kommer derfra, for eksempel å framstille en smørbar «paste» (kalt agwa) som kan brukes til fyll i kaker eller annet bakverk. Daddel kan også anvendes til å lage daddelsirup (kalt dibs), som er særlig populære i Nord-Afrika. Dadler kan glaseres og spises som snacks, eller hakkes og brukes i ulike søte og salte retter. Eksempler på dette er «tajine» fra Marokko og «ka'ak» fra det arabiske kjøkkenet.

Til Norge kom tørket daddel inn med handelsfolk og sjøfart. Tørket daddel var enkelt å transportere og kunne holde seg i mange måneder om bord på båtene. Det var også i denne formen, som tørket daddel, at frukten ble kjent i Norge. Fortsatt er det tradisjon mange steder å kjøpe inn tørkede dadler til jul. I nyere tid har libanesiske og nordafrikanske mattradisjoner også blitt vanligere i Norge.

Det finnes 14 ulike viltvoksende arter i samme slekt som den dyrka daddelpalmen. De viltvoksende artene finnes i tropiske og subtropiske deler av verden, og de fleste hører hjemme i Sør- og Sørøst-Asia. Mange av artene har spiselige frukter, men uten å ha særlig stor kommersiell verdi. Likevel kan de brukes i planteforedling, blant annet for å få fram nye sorter (kultivarer) som er mer motstandsdyktige mot sykdommer og skadedyr. Det finnes i dag en rekke ulike kultivarer av vanlig daddelpalme.

En av de ville slektningene til vanlig daddelpalme er villdaddelen (Phoenix sylvestris) som hører hjemme i India. Treet blir opptil 15 meter høyt. Frukten er mørkerød og regnes ikke som like god som vanlig daddel. Saften fra blomstene brukes til alkoholholdig drikke.

• daddelpalme
• daddelvedtak