demokratisk sentralisme

Demokratisk sentralisme forbindes med den russiske revolusjonære politikeren Vladimir Lenin. Bildet viser Lenin som holder tale for Den røde armé foran Bolsjoj-teatret i Moskva i 1920. Til høyre i bildet står Lev Trotskij og Lev Kamenev.

Lenin taler

Av Grigory Petrovich Goldstein.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Demokratisk sentralisme er et førende prinsipp i oppbyggingen av, og arbeidsmåten i de fleste kommunistiske partier. Prinsippet betyr at kommunistiske partier skal være organisert som hierarkier, der underliggende organisasjonsledd bidrar til å velge lederne på nivået over, mens medlemmene forventes å være lojale overfor de samme lederne.

Faktaboks

Uttale: demokratisk sentralisme

Demokratisk sentralisme innebærer i teorien en forening av to motstridende organiseringsprinsipper, nemlig demokrati og sentralisme. Det demokratiske elementet består i at medlemmene i partiet skal velge – i det minste indirekte – hvem som skal være partiets ledere. Sentralismen innebærer på sin side at medlemmene skal være ubetinget lojale til de vedtak og beslutninger som lederne kommer fram til. Dette skal videre gjelde på alle nivåer i partiet og i tilknyttede organisasjoner, slik at individuelle medlemmer skal velge og være lojale overfor lokale ledere, som i sin tur skal velge og være lojale overfor regionale og sentrale ledere.

Historikk

Prinsippet om demokratisk sentralisme ble utviklet av Vladimir Lenin tidlig på 1900-tallet, etter hvert som det ble klart for ham at det ikke var mulig eller særlig praktisk å tillate uenighet internt i partiet, om et kommunistisk parti skulle bli en ledende og styrende kraft før, under og etter en revolusjonær omveltning. Den demokratiske sentralismen ble likevel ikke vedtatt som en generell doktrine før etter Oktoberrevolusjonen, på det russiske kommunistpartiets tiende kongress i 1921. Organiseringsprinsippet fikk imidlertid raskt deretter konsekvenser for måten andre kommunistiske partier ble organisert på, gjennom det internasjonale samarbeidet i Komintern, som blant annet Det norske arbeiderparti på dette tidspunktet fortsatt var medlem av.

Den demokratiske sentralismen har siden dette stått sentralt i leninismen, samt i andre kommunistiske tradisjoner som springer ut av leninismen, som for eksempel stalinismen, maoismen og trotskismen. Prinsippet har blitt møtt med skarp kritikk fra ikke-leninistiske marxister, demokratiske sosialister og sosialdemokrater, som setter den demokratiske sentralismen i forbindelse med utviklingen av et totalitært system i Sovjetunionen og andre kommunistiske land.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Lenin, Vladimir I.: Hva må gjøres? Brennende spørsmål i vår bevegelse. Forlaget Ny Dag, [1902] 1970.
Lenin, Vladimir I.: Ett skritt fram, to tilbake: Krisen i vårt parti. Forlaget Ny Dag, [1904] 1976.
Baggins, Brian og Blunden, Andy: «Democratic Centralism» i Encyclopedia of Marxism.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Politiske styreformer

Dag Einar Thorsen

Førsteamanuensis i statsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge