Dikke er det å tette fugene i klinkede stålkonstruksjoner, for eksempel mellom to plater, ved at materialet presses mot fugen ved hjelp av slag fra en dikkmeisel.

Tidligere, ved bygging av for eksempel skip og tanker, ville det vært flere plateforbindelser. Disse er generelt ikke vann- eller oljetette, selv om platene ligger godt an mot hverandre, og naglene er klinket tette.

Ved hjelp av dikkmeiselen presses kanten av den ene platen inn mot den andre i skjøten mellom de to platene. Dette danner en nat, kalt dikkenat. Arbeidet krever en god platearbeider, eller dikker, som meisler (stuker) kanten hverken for svakt eller for hardt. Ved for svak dikking oppnås ikke en tett fuge. Ved for hard dikking kan platene kiles fra hverandre, og danne hulrom i skjøten.

Feil vinkling på dikkmeiselen, eller for hard bruk, kan gi furer og sår i den underliggende platen, som øker risikoen for rustdannelse.

Dikking utføres også langs kanten av naglehoder. I rørleggerfaget er dikking en metode hvor muffeskjøter på soilrør tettes ved å drive bly inn i muffen.