Content-Length: 59141 | pFad | https://snl.no/druer
| tidspunkt | tonn |
|---|---|
| 1961 | 42987826.0 |
| 1962 | 53443674.0 |
| 1963 | 48033929.0 |
| 1964 | 52354751.0 |
| 1965 | 55078912.0 |
| 1966 | 51804908.0 |
| 1967 | 53176109.0 |
| 1968 | 55392051.0 |
| 1969 | 52968326.0 |
| 1970 | 55941538.0 |
| 1971 | 54302266.0 |
| 1972 | 50096650.0 |
| 1973 | 63183851.0 |
| 1974 | 61039152.0 |
| 1975 | 58363332.0 |
| 1976 | 59642898.0 |
| 1977 | 53161250.0 |
| 1978 | 57357716.0 |
| 1979 | 69221428.0 |
| 1980 | 66493476.0 |
| 1981 | 61664595.0 |
| 1982 | 72563177.0 |
| 1983 | 67262266.0 |
| 1984 | 64511650.0 |
| 1985 | 58666690.0 |
| 1986 | 64051617.0 |
| 1987 | 63968578.0 |
| 1988 | 58126545.0 |
| 1989 | 58819583.0 |
| 1990 | 59746557.0 |
| 1991 | 56073901.6 |
| 1992 | 60273349.11 |
| 1993 | 55291005.99 |
| 1994 | 54083444.56 |
| 1995 | 55381603.7 |
| 1996 | 58634763.94 |
| 1997 | 57961134.06 |
| 1998 | 56432962.87 |
| 1999 | 60476117.37 |
| 2000 | 63552362.69 |
| 2001 | 60861631.86 |
| 2002 | 61164447.68 |
| 2003 | 63051140.63 |
| 2004 | 67207621.15 |
| 2005 | 66975614.89 |
| 2006 | 66982402.66 |
| 2007 | 66182173.63 |
| 2008 | 66586192.82 |
| 2009 | 67652330.84 |
| 2010 | 66699404.71 |
| 2011 | 69170256.62 |
| 2012 | 68968307.16 |
| 2013 | 76507661.6 |
| 2014 | 73906888.75 |
| 2015 | 76596654.01 |
| 2016 | 74519542.84 |
| 2017 | 73604918.83 |
| 2018 | 80102051.89 |
| 2019 | 77093823.57 |
| 2020 | 76813606.9 |
| 2021 | 76765761.84 |
| 2022 | 78207397.67 |
| 2023 | 72486522.15 |
Druer er fruktene til arter i vinrankeslekten (Vitis). De fleste artene har spiselige bær, men mange er små og sure, og lite egnet til bruk. Frukten av arten vinranke, vindruer brukes til mat og vinproduksjon.
Vinrankeslekten inneholder rundt 65 arter forvedete klatreplanter som blir opptil 12 meter høye. Greinene har slyngtråder. Bladene er vanligvis håndflikete. Blomstene er gulgrønne, små og uanselige, og sitter i klaser. Frukten er kulerund til oval og inneholder 2–4 frø. Fargen kan være blå, rød, gul eller grønn. Størrelsen hos de ulike artene varierer fra 5 til 30 mm i diameter.
Det finnes til sammen rundt 10 000 kultivarer og hybrider av de ulike artene i vinrankeslekta. Slekta er hjemmehørende i tempererte og varme strøk på den nordlige halvkule.
Ekte vin, også kjent som vinranke (Vitis vinifera), er hjemmehørende i Europa og Sentral-Asia og er langt den viktigste arten. Det finnes over 5000 varianter av denne vindruen. Størrelse, smak og farge varierer mellom sortene. Smaken er aromatisk og frisk.
Labrusca-vin (Vitis labrusca) er hjemmehørende i østlige områder av Nord-Amerika. De danner grunnlaget for mange kultivarer og hybrider. Smaken er fruktig, kraftig, tung, søt og varm, i motsetning til sorter av Vitis vinifera, som er mer fruktige og friske i smaken.
Muscadine druer (Vitis rotundifolia) er hjemmehørende i Sørøst-USA. Det finnes rundt 300 kultivarer av arten. Smaken er fruktig, kraftig, tung, søt og varm. Druene har tykt, seigt skall og brukes hovedsakelig til vin- og juiceproduksjon.
Mountain grape (Vitis rupestris) er hjemmehørende i USA. Arten har blitt krysset med andre arter og gitt hybrider som brukes i vinproduksjon.
Druer brukes først og fremst til vinproduksjon, men mye spises også naturell, presses til juice eller tørkes til rosiner. Spisedruer er aromatiske, søte og saftige, med eller uten steiner. Friske druer brukes også i matlagning, for eksempel til å smaksette sauser, til gelé, i salater og som kakepynt. Bladene kan brukes kokt som grønnsak.
Druer er rike på antioksidanter og har høyt sukkerinnhold.
Ekte vin, vinranke, er en eldgammel kulturplante og stadig nye kultivarer har blitt framavlet over flere tusen år. De eldste sporene etter vinproduksjon stammer fra Armenia fra rundt 4000 år fvt.
| Land | Produksjon i 2021 (tusen tonn) |
|---|---|
| Kina | 11 200 |
| Italia | 8 149 |
| Spania | 6 087 |
| USA | 5 488 |
| Frankrike | 5 074 |
| Tyrkia | 3 670 |
| India | 3 358 |
| Chile | 2 581 |
| Argentina | 2 241 |
| Sør-Afrika | 2 000 |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.