Egne hjem var et samlebegrep på ulike bevegelser i Norge på starten av 1900-tallet som hadde som mål å gi arbeiderklassen egne boliger (egne hjem) og hager. Begrepet oppstod i 1902, og det første realiserte prosjektet var Egne Hjem på Nadderud. Det ble satt i gang i 1900 av Typografenes Byggeselskap, som så skiftet navn til Egne Hjem i 1902.

Egne hjem-bevgelsen dreide seg om gjerne om å oppføre småhusbebyggelse for arbeidere eller funksjonærer, med tanke på at de skulle kunne få seg egne hjem av en viss standard. Man skulle komme seg bort fra de usunne og overbefolkede byene, hvor arbeiderne ofte bodde i leiegårder, gjerne i små leiligheter med dårlige sanitære forhold.

Boligene (de egne hjemmene) ble gjerne kjøpt på avbetaling eller gjennom andre ordninger som gjorde det mulig for folk med begrensede midler å bli selveiere etter hvert. Prosjektene var ofte støttet av det offentlige med enten tilskudd eller lån.

Hagebyene er én variant av de boligene som ble oppført, og er basert på et engelsk mønster, men man finner også andre modeller.

Etter den andre verdenskrig ble egne hjem-bevegelsen avløst av boligkooperasjonene som virkemiddel for sosial boligbygging.