Erter er eittårige, glatte urter med svak stengel, og dei klatrar ved hjelp av likefinna blad. Biblada er store.

Frosne hageerter inneheld cirka 20 milligram vitamin C, 200 milligram kalium, 7,0 gram kostfiber, 80 prosent vatn, 0,4 gram feitt og 262 kilojoule tilført energi per 100 gram etande vare.

Friske sukkererter inneheld cirka 21 milligram vitamin C, 170 milligram kalium, 6,0 gram kostfiber, 83 prosent vatn, 0,2 gram feitt og 167 kilojoule tilførte energi per 100 gram etande vare.

I tillegg til å bidra til eit magert kosthald er erter (og andre belgfrukter) særleg viktig ernæringsmessig på grunn av proteinkvaliteten. Ved å kombinere erter med kornvarer vil ein oppnå tilfredsstillande proteinkvalitet i eit vegetarisk kosthald fordi aminosyresamansetninga i erter og kornvarer utfyller kvarandre. Erter blir selde frosne, tørka eller hermetiserte.

Dei høge ertene som blir dyrka i hagar, treng oppstøtting. Konservesert blir dyrka på åker utan oppstøtting; dei er meir småvaksne og kan såast tett. I motsetnad til hageert blir ikkje konservesert handplukka i fleire omgangar. Når frøa har nådd eit nøye bestemt utviklingstrinn, blir heile plantemassen hausta med spesialmaskin. Ved konservesfabrikken blir ertene ferdig konserverte få timar etter hausting. Sjølve dyrkinga blir organisert som kontraktdyrking. Ert er den viktigaste grønnsakkonserven i Noreg.

Det finst seks artar i slekta, men to av dei, hageert og åkerert, blir ofte rekna som ein og same art.

I gamle dagar tok folk ulike varsel av ertene. Viss ertestenglane la seg utover åkerkantane, skulle hausten bli mild; la dei seg innover, skulle hausten bli kald. Viss ein strauk vorter med ei ert og grov erta ned i jorda, skulle vorta forsvinne når erta rotna.

• erteblomfamilien
• ert – genetikk
• Mendels lover