Fant var tidligere en vanlig betegnelse på den gruppen av omstreifere som var av mer lokalt opphav enn de egentlige rom (sigøynere), ofte romanifolk (tatere).

Ordet er også brukt generelt om landstrykere og omstreifere, eller om personer av lavere samfunnslag. I norrønt ble ordet brukt om en budbærer og til dels om en omreisende gjøgler; siden om en landstryker.

I noen dialekter brukes fant også om en fremmed, for eksempel «byfant», eller i betydningen fyr, for eksempel «en fresk fant».

Fant kan brukes spøkefullt eller nedsettende i betydningen 'fyr, kar, mann'; for eksempel i ord som brillefant, byfant, fyllefant, skøyerfant.