Finner er hudfolder som hos fisker og andre frittsvømmende vanndyr tjener enten som svømmeorganer eller som stabilisatorer og styreorganer.
Faktaboks
- Også kjent som
- pinnae
finner (fisk)
Figur 1. Finner hos fisk. Både brystfinnene og bukfinnene er parete finner, med én på høyre og én på venstre side av kroppen. Ryggfinnen, gattfinnen og halefinnen er derimot uparete finner. Illustrasjonen viser finnene hos sild. Mange fiskearter har flere finner enn silda, for eksempel har noen to eller tre ryggfinner, mens laksefisker har fettfinne.
Figur 2. Finner og ekstremiteter hos ulike virveldyr. A) Uparede og parede finner hos fisk. B) Skjelettbygningen av brystfinnen hos en strålefinnet fisk. C) Skjelettbygningen av brystfinnen hos en kvastfinnefisk. D) Skjema over bygningen av skjelettet av fremre og bakre ekstremiteter hos et firfotet dyr.
Fisk
Hos virveldyr finnes finner først og fremst hos fisk. Man skiller her mellom parete finner, som det er en av på hver side av kroppen, og uparete finner. Brystfinnene og bukfinnene er parete. Ryggfinne, halefinne og gattfinne er uparete (se figur 1).
Alle finner hos fisk har sannsynligvis samme evolusjonære opprinnelse og er støttet av skjelettet og bygd etter samme plan (se figur 2): radier av brusk (hos bruskfisker) eller ben (hos strålefinnede fisker) innerst, og finnestråler av horn eller ben ytterst.
Andre virveldyr
Også hudfolder rundt halen på rumpetroll og haleamfibier, og ryggfolder og hale hos fiskeøgler (fossile), sjøkuer og hval, kalles finner.
Virvelløse dyr
Av virvelløse dyr har blant annet blekkspruter, vingesnegler, pilormer finner.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.