Flatbygdene er bygder som ligger på flatt lende i lavlandet, til forskjell fra fjellbygder og dalbygder. I norsk sammenheng er flatbygdene de brede og flate jordbruksbygdene på Østlandet og i Trøndelag med leirjord eller berggrunn med kambrosiluriske bergarter.

Det er forholdsvis små sammenhengende områder i Norge som egner seg for jordbruksproduksjon. Det meste ligger langs kysten, i fjordene og på flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag. Korndyrkingen foregår for eksempel vesentlig på flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag, som regnes som de beste jordbruksdistriktene.

Flatbygdene har tradisjonelt hatt større gardsbruk enn man finner ellers i landet. Dette førte til at avstanden mellom storbonde og husmann kunne bli stor, både sosialt og økonomisk.