Flydrivstoff er drivstoff som anvendes i luftfartøyer. Særskilte krav til sikkerhet mot blant annet eksplosjon og ising gjør at flydrivstoff kvalitetsmessig skiller seg fra drivstoff som brukes på bakken. Dessuten må drivstoffet ha egenskaper som gjør at flymotoren skal kunne mestre store variasjoner i lufttrykk og temperatur.
flydrivstoff
Hydrogenflyet Boeings Phanto Eye hadde sin første flytur i 2012. Det bruker flytende hydrogen som drivstoff.
Petroleumsdrivstoff
Det meste av flydrivstoff som brukes i dag er basert på produkter utviklet av petroleum. For jetmotorer og turbopropmotor brukes et parafinbasert drivstoff som betegnes som jetparafin. For ikke-sivil luftfart brukes også jetbensin, som anses å være mindre trygg mot brannfare. Flybensin brukes av fly som bruker forbrenningsmotor.
Som et alternativ til drivstoff basert på fossil energi er det i den senere tid utviklet syntetisk eller biologisk baserte versjoner av de tradisjonelle drivstoffene.
Biodrivstoff
Når flydrivstoff er laget av annen generasjons biodrivstoff, det vil si at det er utviklet av organiske stoffer som ikke kommer i direkte konflikt med matproduksjon, blir de omtalt som bærekraftig flydrivstoff (av engelsk: SAF – Sustainable Aviation Fuel). Fordelen med disse drivstoffene er at få eller ingen endringer i flymotoren er nødvendig for at de skal kunne tas i bruk. For å redusere utslippet av klimagasser blir denne type drivstoff i noen grad blandet inn i eksisterende flydrivstoff, men blant annet høye kostnader gjør at det i dag ikke er noen utstrakt bruk av disse drivstoffene.
Hydrogendrivstoff
Hydrogen er vurdert som et mulig fremtidig flydrivstoff, og er allerede prøvd ut i en eksperimentell skala. Denne formen for flydrivstoff kan enten brennes i en jetmotor eller brukes i en ombygd forbrenningsmotor. Bruk i brenselceller for produksjon av elektrisitet til elfly blir også vurdert.
Lagring av hydrogen på fly byr på særskilte utfordringer da det må lagres i egne hydrogentanker som i utgangspunktet må plasseres i flykroppen, i stedet for i flyets vinge, som er vanlig for flytende brensel. Hydrogen har en lav volumetrisk energitetthet, som gjør den plasskrevende. For å redusere størrelsen på volumet kan flytende hydrogen tas i bruk, men det krever kryogeniske tanker. Derimot er hydrogenets spesifikke energi svært høy, som er viktig i fly hvor vekt setter begrensninger for flytes lasteevne. Hydrogenets spesifikke energi er 119,9 MJ/kg, mens for jetparafin er tallet 43 MJ/kg. Dette er særlig viktig for langdistanseflygning der drivstoffets andel av flyets totale vekt kan være opptil 45 prosent ved start (takeoff). Med bruk at hydrogendrivstoff blir det antatt at denne andelen kan reduseres til 16 prosent.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.