Den store nordiske krigen brøt ut sommeren 1700, da et angrepsforbund bestående av Danmark-Norge, Russland og det saksisk-polske samveldet overraskende angrep Sverige, da ledet av den unge og uerfarne Karl 12. (se krigen i 1700).

Etter krigsutbruddet tok imidlertid Karl 12. offensiven og invaderte først Sjælland, og tvang kong Frederik 4. av Danmark-Norge til å inngå freden i Traventhal og å forlate alliansen. I november 1700 overførte Karl 12. den svenske hovedhæren til Estland, der han slo en russisk invasjonshær som beleiret festningsbyen Narva (se slaget ved Narva).

I 1701 marsjerte den svenske hæren til den svenske provinsen Livland der en polsk-saksisk invasjonshær ble beseiret ved Riga i juli. Året etter fortsatte den svenske hæren inn i Polen, der kong August 2. den sterkes tropper ble slått i en rekke med slag og beleiringer i årene 1702–1705. August 2. hadde siden 1697 hadde vært både konge av Polen og kurfyrste av Sachsen

I 1704 fikk Karl 12. en forsamling av polske adelsmenn til å avsette August 2. fra den polske tronen, og senere til velge Stanislaw Leszczynski som ny konge under navnet Stanislaw 1. Den nye kongen sluttet fred med Sverige og allierte Polen med Sverige. Det ble selvsagt ikke godtatt av August 2., som fremdeles kontrollerte deler av landet, i tillegg til kurfyrstedømmet Sachsen i Tyskland. I 1706 vant den svenske feltmarskalken Carl Gustaf Rehnskiöld en avgjørende seier over en kombinert saksisk-russisk hær ved Fraustadt (i dag Wschowa) i det sørvestre Polen. Senere samme år invaderte den svenske hovedhæren under Karl 12. det nå forsvarsløse Sachsen og tvang kong August 2. til fredsforhandlinger.

Forhandlingene foregikk i slottet den lille byen Altranstädt, som ligger 14 kilometer vest for for Leipzig i det daværende kurfyrstedømmet Sachsen. Altranstädt er i dag gått opp i byen Markranstädt i forbundsstaten Sachsen.

Fredstraktaten ble undertegnet den 14. september (gammel stil). Som følge av avtalen måtte August 2. den sterke si fra seg den polske kronen til fordel for Stanisław Leszczyński. Freden bekreftet slik Karl 12.s dominans i Polen. Samtidig måtte August 2. forlate den anti-svenske alliansen. I tillegg måtte August 2. utlevere den svensk-livlandske adelsmannen og diplomaten Johan Reinhold Patkul, som hadde konspirert mot det svenske styret i Livland og som hadde spilt en viktig rolle i de anti-svenske allianseforhandlingene før krigsutbruddet i 1700. Patkul ble i 1707 henrettet for landsforræderi på en svært brutal måte, noe som sammen med utleveringen av ham vakte stor oppsikt og avsky blant Sveriges fiender.

Svenske styrker okkuperte Sachsen til august 1707, da en ny-vervet og velutrustet svensk hær under Karl 12.s ledelse marsjerte østover for å invadere Russland, og ta det endelige oppgjøret med den siste gjenværende av maktene som hadde angrepet Sverige i 1700, tsar Peter den store av Russland.

Danmark-Norge hadde forlatt alliansen allerede senere i 1700. Både Sachsen og Danmark-Norge ble på nytt med i alliansen i 1709, da begge erklærte krig mot Sverige på nytt, etter det svenske nederlaget ved Poltava. August 2. erklærte samtidig fredsslutningen for ugyldig, da hans diplomater skulle ha overskredet sine fullmakter. Han erklærte seg også å være den legitime kongen av Polen. Russland og Sverige var derimot kontinuerlig i krig med hverandre fra 1700 til 1721.

• den store nordiske krigen
• Karl 12.

• Frost, R. (2000). The Northern Wars. War, State and Society in Northeastern Europe 1558–1721. Longman.
• Villstrand, N. E. (2011). Sveriges historia. 1600-1721: [stormaktskrigen, Östersjöväldets uppgång och fall, militärstaten, envåldshärskarna, kung och folk, läskunnighet, kyrkotukt, kvinna och man, nya svenskar, järn, koppar och tjära, svenska kolonier]. Stockholm: Norstedt.