Den store nordiske krigen brøt ut sommeren 1700, da et angrepsforbund bestående av Danmark-Norge, Russland og det saksisk-polske samveldet overraskende angrep Sverige, da ledet av den unge og uerfarne Karl 12. (se krigen i 1700).
Etter krigsutbruddet tok imidlertid Karl 12. offensiven og invaderte først Sjælland, og tvang kong Frederik 4. av Danmark-Norge til å inngå freden i Traventhal og å forlate alliansen. I november 1700 overførte Karl 12. den svenske hovedhæren til Estland, der han slo en russisk invasjonshær som beleiret festningsbyen Narva (se slaget ved Narva).
I 1701 marsjerte den svenske hæren til den svenske provinsen Livland der en polsk-saksisk invasjonshær ble beseiret ved Riga i juli. Året etter fortsatte den svenske hæren inn i Polen, der kong August 2. den sterkes tropper ble slått i en rekke med slag og beleiringer i årene 1702–1705. August 2. hadde siden 1697 hadde vært både konge av Polen og kurfyrste av Sachsen
I 1704 fikk Karl 12. en forsamling av polske adelsmenn til å avsette August 2. fra den polske tronen, og senere til velge Stanislaw Leszczynski som ny konge under navnet Stanislaw 1. Den nye kongen sluttet fred med Sverige og allierte Polen med Sverige. Det ble selvsagt ikke godtatt av August 2., som fremdeles kontrollerte deler av landet, i tillegg til kurfyrstedømmet Sachsen i Tyskland. I 1706 vant den svenske feltmarskalken Carl Gustaf Rehnskiöld en avgjørende seier over en kombinert saksisk-russisk hær ved Fraustadt (i dag Wschowa) i det sørvestre Polen. Senere samme år invaderte den svenske hovedhæren under Karl 12. det nå forsvarsløse Sachsen og tvang kong August 2. til fredsforhandlinger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.