Garrigue er åpen, lavvokst krattvegetasjon på tørre og steinete steder i middelhavslandene, særlig typisk utviklet på kalkbunn. Den er dominert av eviggrønne, lave busker og dvergbusker som ofte er mer eller mindre tornete.

Karakteristiske planter er arter i slektene lavendel, rosmarin, timian, salvie, isop, solrose, vortemelk, gress-slekten Stipa med flere. I flekkene av naken jord og stein mellom buskene blomstrer en fargerik flora av ettårige arter og løkplanter som krokus, villtulipaner og Iris opp i løpet av kort tid om våren.

Lokalt brukes også andre navn på garrigue-vegetasjonen, for eksempel tomillares i Spania, phrygana i Hellas og batha i Israel. Garrigue er ikke en naturlig vegetasjonstype, men er fremkommet som et resultat av menneskets virksomhet, med avskoging og jorderosjon.