Content-Length: 64197 | pFad | https://snl.no/h%C3%B8yere_utdanning
Høyere utdanning er utdanning ved universiteter og høyskoler. Høyere utdanning kreves for en rekke yrker, slik som politi, lege, ingeniør eller jurist. Etter man har fullført høyere utdannelse får man en grad, for eksempel bachelor eller master.
Det kreves at man har fullført og bestått treårig videregående opplæring eller tilsvarende for å begynne på høyere utdanning.
Krav til opptak ved universiteter og høyskoler er normalt generell studiekompetanse. Til studier med flere kvalifiserte søkere enn studieplasser, vil det være poenggrenser basert på karakterer fra videregående utdanning og tilleggspoeng. Noen studier ved universitet eller høyskole har dessuten spesielle opptakskrav i tillegg.
Opptak til høyere utdanning skjer i Norge i hovedsak gjennom Samordna opptak. I 2024 ble nesten 110 000 søkere tilbudt studieplass ved norske høyere utdanningsinstitusjoner. Det er et rekordhøyt antall, men en stor andel av disse ender ikke opp med å starte på det studiet de er kommet inn på eller de faller fra underveis. Det offisielle tallet på nye studieplasser var i 2024 cirka 64 000.
Antall registrerte studenter totalt har også steget jevnt og utgjør rundt 300 000 i 2024. I 2004 var tallet 206 000. I 2024 utgjør kvinner rundt 60 prosent av studentene. Blant 19–24 åringer har andelen studenter økt i samme periode og ligger nå på cirka 37 prosent. Det man omtaler som «studietilbøyeligheten» blant unge mennesker øker og er særlig høy blant kvinner. Unge med høyt utdannede foreldre tar i større grad høyere utdanning enn unge som ikke har foreldre med høyere utdanning. Norskfødte med innvandrerforeldre har en markant høyere studietilbøyelighet enn både innvandrere og den øvrige befolkningen. Folkeregistrerte i store byer tar i større grad høyere utdanning enn den øvrige befolkningen, og særlig Oslo skiller seg ut som det fylket med klart størst antall bostedsregistrerte studenter.
I Norge gis det høyere utdanning ved 11 universiteter, 9 vitenskapelige høyskoler og en rekke øvrige private og offentlige høyskoler. Universitetene og de vitenskapelige høyskolene har både forskning og undervisning som hovedoppgave. Det er et overordnet prinsipp at utdanningen skal være forskningsbasert.
Det er vanlig å skille mellom profesjonsutdanninger og disiplinfaglige utdanninger. Profesjonsutdanningene skal gi kvalifisering til et bestemt yrke, for eksempel ingeniør eller sykepleier, og inneholder derfor både skikkethetsvurderinger og en god del praksisopplæring.
Disiplinfagene, for eksempel statsvitenskap eller fysikk, leder ikke fram til et spesifikt yrke, og er i stor grad basert i akademiske fagtradisjoner og forskning. Disiplinfagene tilbød tradisjonelt en utdanning (cand. mag.) basert på et fire år langt løp med grunnfag og mellomfag. Deretter kunne man få opptak til hovedfag eller magistergrad.
Kvalitetsreformen (2003/2004) innførte ny gradsstruktur og karakterskala. Systemet er basert på studieprogram, som består av flere studieemner, noen obligatoriske og noen valgfrie.
Høyere utdanning i Norge følger Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (QF-EHEA), som et ledd i Bologna-prosessen. Dette er nærmere beskrevet i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). De fleste studieprogram i Norge leder nå frem til bachelorgrad (lavere grad, NKR-nivå 6) og mastergrad (høyere grad, NKR-nivå 7). Bachelorgraden er normert til 3 år og består av 180 studiepoeng, mens mastergraden er normert til 2 år og 120 studiepoeng. Noen profesjonsutdanninger har en avvikende struktur og lengde, for eksempel lærerutdanningen med såkalt integrert master og totalt 5 år normert studium.
Læringsutbyttebeskrivelsene for hvert nivå i NKR er overordnede, uavhengige av fagområde, og beskriver det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Karakterskalaen strekker seg fra A til F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått (kjent som «stryk»).
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ble etablert i 2003 for å kontrollere og evaluere høyere utdanningsinstitusjoner og -tilbud. NOKUT sørger også for akkreditering av institusjoner og studietilbud. Universitets- og høgskolerådet er samarbeidsorgan for de statlige høyere lærestedene.
I tillegg Forsvarets høgskole og Politihøgskolen.
Kommentarer (3)
skrev Marius Selvåg Knudsen
Hei, hva vil det si at en person er høyt utdannet?
Er det å ha gjennomført ett studie på 120 studiepoeng?
svarte Kjell-Olav Hovde
Hei Marius, takk for et litt tricky spørsmål. Om noe er høyt kommer litt an på hva man sammenligner med. Her er noen sammenligninger 1. Sammenlignet med mange andre land så har Norge en høyt utdannet befolkning. I Norge har alle grunnskole, de fleste har videregående og en tredel av de som er over 16 år har såkalt høyere utdanning. 2. Om du bor på et sted eller er del av et miljø hvor få tar utdanning på universitet eller høyskole, så vil de kanskje kalle en person som har studert to år (120 studiepoeng) høyt utdannet fordi det er høyt i forhold til de andre. 3) Men om du bor et sted hvor halvparten har høyere utdanning, slik som i noen av byene som har universitet, så skal det litt mer til før noen sier at du er høyt utdannet. 4. På universitetet vil de fleste ha lengre utdannelse enn 120 studiepoeng. Der kaller man for eksempel bachelorgradstudier for lavere grads studier, og man trenger 180 studiepoeng for å få en bachelorgrad. 5. Men sammenligner du den yngre generasjonen i dag med sine besteforeldre så vil man lett se at dagens unge er høyt utdannet i forhold til sine besteforeldre. Du kan lese mer om utdanningsstatistikk her: https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/her-er-okningen-i-hoyere-utdanning-storst Og her: https://www.ssb.no/utdanning/utdanningsniva/statistikk/befolkningens-utdanningsniva
svarte Marius Selvåg Knudsen
Tusen takk for svaret!
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.