Det finnes ingen omforent definisjon av begrepet høyhus i Norge, verken av antall etasjer eller høyde. Det mest vanlige er å betegne bygg på mer enn 10–12 etasjer som høyhus. I flere av de største norske byene er det i de senere år utarbeidet høyhusrapporter eller høyhusstrategier som ledd i arbeidet med byutvikling, der dette nivået er benyttet.

Oppfatningen av hva et høyhus er, avhenger av hvor bygget står. Å definere noe som et høyhus i den lave bebyggelsen i Trondheim sentrum vil avvike fra hva man anser som et høyhus i Oslos sentrale strøk hvor det allerede er høy bebyggelse. I storbyer i utlandet vil byggehøyden være langt høyere for at betegnelsen høyhus skal benyttes.

Definisjonen av høyhus som et bygg på 10–12 etasjer har de senere år vært under betydelig press også i Norge. Det lanseres og oppføres stadig nye byggeprosjekter på 20–30 etasjer, selv om slike bygg som oftest møter stor motstand i lokalbefolkningen.

Motstanden begrunnes som oftest i at høyhus skaper lange skygger, at de forstyrrer viktige siktlinjer i bybildet, at de er uttrykk for private utbyggeres ønske om profilering, at de skaper sterke vinder eller vil være for dominerende i forhold til landskapet eller eldre, verdifull bebyggelse. Utbyggerne argumenterer gjerne for viktigheten av å utnytte kostbare sentrumstomter best mulig og at slike bygninger er fornuftige for å øke tettheten i nærheten av offentlige kollektivknutepunkter.

Noen av de høyeste bebodde bygningene i Norge er Oslo Plaza hotell med 37 etasjer og en høyde på 117 meter, fulgt av Posthuset i Oslo på 26 etasjer og 112 meters høyde. Disse overgås imidlertid av Nexanstårnet (det nyeste) i Halden, en fabrikkbygning på 155 meter, ferdigstilt i 2022.

Den dominerende materialbruk i høyhuskonstruksjoner har lenge vært stål og betong. Høyhus kan også bygges av trekonstruksjoner, gjerne ved bruk av massivtre og laminerte søyler eller bjelker. Norge er blant de ledende landene på dette området.

• arkitektur