Havnivået på et bestemt sted vil stadig variere på grunn av tidevann og havbølger og av andre grunner. Selv om man ser bort fra tidevannet og bølgene, vil man likevel stå igjen med variasjoner både over kort og lang tid.

Variasjoner over kort tid vil vesentlig skyldes virkningen av varierende lufttrykk og av vindens oppstuving av vann mot en kyst (se stormflo).

Variasjon over lengre tid kan skyldes en årlig variasjon i lufttrykket og en årlig variasjon i vannets densitet (tetthet) på grunn av oppvarming om sommeren og avkjøling om vinteren. Summen av disse effektene kan enkelte steder utgjøre en forskjell i middelvannstand mellom vinter og sommer på over 30 centimeter.

Havnivået gjennomgår også store endringer over meget lang tid. Dette kan skyldes at vannet bindes i isbreer under istider og smelter igjen utenom istidene, eller det kan henge sammen med forandringer i jordskorpens nivå, eller begge deler kombinert.

Global oppvarming fører til stigende havnivå gjennom avsmelting av innlandsis og breer. Endringer i vannets tetthet som følge av varmeutvidelse og endret saltkonsentrasjon spiller også inn. Beregninger viser en gjennomsnittlig stigning i havnivå på 3,1 mm per år i perioden 1993–2022, størst i deler av Stillehavet og Indiahavet, nær null ved Grønland og i Antarktis. I norske farvann viser beregningene en havstigningsrate på 3,6 mm per år. Langs norskekysten motvirkes havnivåstigningen av landhevingen, som er mellom 1 og 5 mm per år.

Man vil også i verdenshavene finne betydelige forskjeller mellom middelvannstandene fra sted til sted. Innen et enkelt hav vil denne forskjellen henge sammen med strømsystemene. Havstrømmene søker å utligne forskjellene i vannstand, men på grunn av jordrotasjonen dreies de av til høyre på den nordlige halvkulen (se Corioliskraften). Når det er balanse mellom denne kraften og kraften som presser vannet i retningen mot lavere vannstand, vil strømmen gå langsetter vannstandskråningen, med lavere vannstand til venstre, og vannstandsforskjellene vil ikke bli utlignet. Denne likevektstilstanden kalles geostrofisk balanse. På den sørlige halvkulen dreies strømmene mot venstre, og i geostrofisk balanse strømmer vannet med lavere vannstand til høyre for strømretningen. Denne effekten av jordrotasjonen er null ved ekvator og maksimal ved polene.

I Atlanterhavet er det av denne årsak en forskjell mellom den sørlige del (nær Antarktis) og enkelte områder i nord (nær Golfstrømmen) på nesten to meter.

Havnivået i Stillehavet står i gjennomsnitt cirka en halv meter høyere enn Atlanterhavet. Dette skyldes at vannet i Stillehavet stort sett er lettere enn i Atlanterhavet.

• hav
• klima (konsekvenser av klimaendringer)