I 1977 opna klubben The Warehouse i Chicago, med DJ-en Frankie Knuckles i ei sentral rolle. Til å byrje med var det hovudsakleg afroamerikanske og latinamerikanske homofile menn i housemiljøet. Etter kvart som populariteten til sjangeren auka, utvida også klientellet seg. Musikken frå klubbmiljøa i Chicago og USA blei introdusert til Storbritannia via New York i 1986 og middelhavsøya Ibiza året etter. House blei særs stort i London og etter kvart også ei britisk eksportvare, då som ein del av ei underhaldningspakke kalla Acid House parties – betre kjent som rave.
Historisk sett er house ein direkte etterkomar av diskomusikk, men sjangeren er også inspirert av både gospel, soul, funk og R&B. Dei amerikanske DJ-ane som utvikla house, tok plater frå desse stilartane og remiksa dei for å gjere dei tilgjengelege og passande for dansegolvet ved å tilføre perkusjon frå nyutvikla trommemaskiner.
I byrjinga var housetracks nokså enkle og bestod av eit trommemønster, ei ukomplisert bassline, nokre synthesizerar samt sporadisk bruk av vokal. Gjennom bruk av ny teknologi blei housemusikken gradvis hybridisert.
Tempoet på eit housetrack kan variere frå 110 til 140 taktslag i minuttet, men ligg som regel kring 125 til 128. Enkle, repeterande rytmiske og melodiske mønster, samt effektar, blir lagt lag på lag etter 2, 4, 8 eller 16 takter, noko som skapar ein kompleks og variert heilskap. House kan vere både med og utan vokal. Blir det nytta vokalsampel, er dei klipte opp og digitalt redigerte. Vokalinnslaga er repeterande og stemningslyftande, sentrert rundt ord som «freedom», «love», «hope» og «community». Dette er kopla til eit kjerneomgrep i klubbkultur; PLUR, som står for Peace, Love, Unity og Respect.
Mangfaldet som har vakse fram gjennom åra har resultert i ein fragmentert og omfangsrik sjanger, der ei lang rekkje undersjangrar strekkjer seg mot ulike estetiske lydideal. Deep house, minimalistisk house, acid house, Chicago house, fransk house, progressiv house og tropisk house er typiske døme på det.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må vere logga inn for å kommentere.