Plantene i slekta er klatreplanter som kan nå lengder på opptil 15 meter hos noen av artene. Bladene har hjerteforma basis og er ofte smalt avlange. Jamsrotfamilien hører til de enfrøbladete, og bladene hos jamsartene har derfor bue- eller linjenervatur.

Blomstene hos artene i slekta er enkjønna, og de fleste artene er særbu, men noen arter er sambu. De små blomstene har seks blomsterblader og innenfor denne tallrike slekta finnes både insektpollinerte og vindpollinerte arter. Fruktenes utforming varierer også mellom artene slik at både kapsel, bær og vingete nøtter finnes.

Plantene i slekta har underjordiske rotknoller som er rike på stivelse, og en rekke av artene dyrkes på grunn av knollene, som varierer mye i størrelse mellom artene. Knollene har tynt, brunt og trevlete skall, og innmaten er fast, lysfarget eller rødfarget. I naturlig tilstand inneholder knollene giftige stoffer som mister sin giftvirkning ved varmebehandling.

Artene i slekta finnes gjennom alle tropiske områder, men mange av artene har trolig mye større utbredelse som følge av utstrakt dyrking.

Flere av jamsartene er gamle kulturplanter, og mange titalls ulike arter dyrkes. I tillegg kommer en rekke varieteter og former. Uavhengig av hverandre ble de ulike artene domestisert i forhistorisk tid i alle verdensdeler. De er viktige næringsmidler i tropiske og subtropiske strøk i Sør- og Mellom-Amerika, Karibia og Asia, men framfor alt i Afrika, som står for mesteparten av verdensproduksjonen.

Kjempejams, Dioscorea alata, kan ha knoller som er inntil to meter lange og kan veie opptil ti kilo, men de er vanligvis langt mindre. Mange varianter av kjempejams har rødlig innmat.

Luftjams, Dioscorea bulbifera, har knoller i bladhjørnene i tillegg til rotknollene, og begge deler brukes som mat.

«Yellow yam», Dioscorea cayennensis, er en afrikansk art som dyrkes mye, særlig i Afrika. Knollene høstes når de er opptil fem kilo tunge, men de kan bli betydelig større. Denne arten med varieteter er den mest dyrka i verden.

Noen arter i jamsrotslekta inneholder medisinsk viktige forbindelser, som «cabeza de negro», Dioscorea macrostachya, fra Mexico, som lenge ble brukt i framstillinga av progesteron. Blant de aktive stoffene i jamsartenes knoller er det flere steroider som også brukes som utgangspunkt for andre medisiner, som for eksempel kortison.

Verdensproduksjonen av jams var i 2021 på totalt 75 millioner tonn. De ti mestproduserende landene ifølge siste tilgjengelige data fra FN's organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, er:

Ordet jams (på engelsk: yams), har uviss opprinnelse, men det antas at opphavet er Vest-Afrika, og at ordet har kommet til europeiske språk gjennom handelsvirksomheten. På norsk ble jams før kalt kinapotet, men dette begrepet begrenses nå til arten Dioscorea polystachya. Jams brukes også om flere andre rotknoller, slik som søtpotet, oka og taro.

Det systematiske navnet, Dioscorea, er til ære for den greske legen Dioskorides som levde i Roma i det første århundre evt.

• rotvekster – botanikk