Loading [MathJax]/extensions/TeX/mhchem.js

Content-Length: 65604 | pFad | https://snl.no/karbonmonoksid

karbonmonoksid – Store norske leksikon
Molekylmodell karbonmonoksid
Molekylmodell av karbonmonoksid. Den røde kula er oksygen og den grå kula er karbon.
Molekylmodell karbonmonoksid
Av /MolView.
Lisens: CC BY SA 4.0
Eksos
Eksos fra en bil på en kald dag. I eksos finnes det blant annet karbonmonoksid. Det dannes når det ikke er tilstrekkelig oksygen til stede ved forbrenning av karbohydrater.
Eksos
Av /Shutterstock.

Karbonmonoksid er en svært giftig gass uten farge og lukt. Karbonmonoksid dannes når propan, kull, ved og andre karbonholdige materialer brenner uten at det er tilstrekkelig mengde oksygen til stede. Hvis det er nok oksygen til stede, vil det heller dannes karbondioksid.

Faktaboks

Uttale

karbonmon(o)åksid

Også kjent som

kullos, CO

Bruk av gassbrenner i telt eller kjøretøy uten tilstrekkelig lufting har ført til dødsfall på grunn av forgiftning med karbonmonoksid. Røyk i branner kan inneholde CO-gass, og derfor være dødelig, men også andre gasser som dannes ved brann kan være giftige.

Eksosgass fra biler inneholder CO. Dette kan føre til forgiftninger i dårlig ventilerte garasjer, eller ved at eksosgassen på annen måte trenger inn i bilen.

Bruk

Fremstilling av metall

Nikkelkuler

Rent nikkel kan fremstilles fra nikkeloksid gjennom mondprosessen. I prosessen brukes karbonmonoksid.

Av .

Karbonmonoksid brukes for å fremstille rene metaller fra metalloksider. Karbonmonoksid er da et reduksjonsmiddel.

Noen edle metaller, for eksempel palladium og sølv, kan reduseres fra saltløsninger av karbonmonoksid allerede ved romtemperatur. Det utskilte metallet farger løsningen svart. Dette kan derfor brukes for å påvise karbonmonoksid.

Flere metaller reagerer med karbonmonoksid og danner karbonylmetaller, noe som blant annet utnyttes til renfremstilling av nikkel i mondprosessen.

Fremstilling av drivstoff med mer

Karbonmonoksid brukes i form av generatorgass og vanngass som varme- og drivstoff. Sammen med hydrogen brukes karbonmonoksid som syntesegass til fremstilling av metan, metanol, andre hydrokarboner og alkoholer. Man kan også lage bensin av karbonmonoksid etter Fischer–Tropsch-prosessen.

Forekomst

Betydelige mengder CO blir tilført atmosfæren ved ufullstendig forbrenning av fossilt brensel, og ved bakteriologiske prosesser i jord og i havet. Av de 3,77 milliarder tonn CO som antas å befinne seg i atmosfæren, mener man at 270 millioner tonn skriver seg fra kunstige kilder, 100 millioner tonn fra fotosyntetiske prosesser, 400 millioner tonn fra havet, vulkangasser og lignende, og så mye som rundt 3 milliarder tonn fra biologiske nedbrytningsprosesser.

Biltrafikk kan under visse omstendigheter forårsake konsentrasjoner av CO i luften på opptil 0,3 promille.

Forgiftning

Brannalarm
Karbonmonoksid er en luktfri og usynlig gass. Ettersom den er svært giftig, finnes det røykvarslere som kan detektere den og varsle. Ikke alle røykvarslere kan detektere karbonmonoksid.
Brannalarm
Av /Shutterstock.

Grunnen til at karbonmonoksid er så giftig er at hemoglobinet i blodet absorberer CO langt lettere enn oksygen. Karbonmonoksidet vil derfor erstatte oksygenet i de røde blodcellene og hindre disse i å ta opp oksygen.

Grenseverdi

Ifølge Arbeidstilsynet er den maksimale tillatte konsentrasjonen av CO på 29 mg/m³ som et gjennomsnitt over åtte timer.

Fremstilling

Teknisk fremstilles CO i form av generatorgass og vanngass.

Generatorgass lages ved å blåse luft gjennom et oppvarmet 1–3 meter høyt kokslag, og man får da en blanding av karbonmonoksid og nitrogen.

Vanngass dannes ved å lede vanndamp over sterkt oppvarmet koks, og man får karbonmonoksid og hydrogen. Store mengder vanngass (syntesegass) fås av petroleum, petroleumsfraksjoner og naturgass ved «steam reforming» eller ved ufullstendig forbrenning av disse produktene (se hydrogen).

CO kan isoleres i form av CuCl · CO · 2H2O ved at gassblandingen ledes under trykk inn i en saltsur eller ammoniakkholdig løsning av kobber(I)klorid. Slike løsninger inngår i gassmasker som kan beskytte mot CO.

I laboratorieskala kan CO fremstilles ved å tilsette svovelsyre til maursyre.

Kjemiske egenskaper

Karbonmonoksid
Illustrasjon som viser elektronfordeling og bindinger i et karbonmonoksid-molekyl. Linjene viser bindinger mellom atomene, og prikkene viser elektroner som ikke inngår i bindinger.
Karbonmonoksid
Lisens: CC BY SA 3.0

Karbonmonoksid er lite løselig i vann. Gassen brenner i luft med karakteristisk blålig flamme under sterk varmeutvikling til karbondioksid, som vist i følgende reaksjonsligning:

\[\ce{2CO(g) + O2(g) -> 2CO2(g)}\]

Blandinger av CO og luft med 12,5–75 vektprosent CO kan eksplodere ved antenning.

Karbonmonoksid har molar masse 28,01 g/mol, tetthet 1,25 g/L3 ved 0 °C og 1 atm, og er litt lettere enn luft (tetthet 1,29 g/L3).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Tilstand
gass
Smeltepunkt
−205,1 °C
Kokepunkt
−191,5 °C

Kommentarer (2)

skrev Kristian Toftenes Askildsen

Korleis kan karbonmonoksid vere lettare enn luft? Er ikkje luft berre eit samleord for mange gassar, som mellom anna inkluderer oksygen, nitrogen karbondioksid og karbonmonoksid? Slik det står her: https://snl.no/luft I hovudet mitt må alle gassane som lufta inneheld ha ulik vekt, sidan dei er sett saman av ulike grunnstoff, utan at det får praktiske konsekvensar i dagleglivet(?) Eg får oksygen både når eg ligg på golvet og når eg står oppreist.Grunnlaget for spørsmålet: Ved fyring med primus i telt er den store skrekken at ufullstendig forbrenning, t.d. grunna nedkjøling av flamme eller for lite oksygen(?), leier til opphoping av kullos/karbonmonoksid.Viss denne gassen er lettare en øvrige gassar i lufta me pustar inn, vil han då samle seg øvst i teltet? Og vil lufting i toppen kunne redusere faren for kullosforgifting? Eller er ikkje vektskilnaden mellom CO og andre gassar relevant? Spøsmålet vert diskutert her: https://www.fjellforum.no/forums/topic/24349-kullos/?page=4

svarte Bjørn Pedersen

Ved ufullstendig forbrenning i en primus vil det bli dannet varm CO. Den stiger til værs i teltet fordi den er varm. Men når den får samme temperatur som luften i teltet vil CO blande seg med resten av luften. Hvor farlig det kan bli avhenger av om man lufter (dvs slipper inn ny luft). Så har du en åpning til frisk luft nederst i teltet og en åpning øverst i teltet for å slippe ut varm CO skulle du kunne bruke en primus inne i teltet. Men det beste er å bruke primusen utenfor teltet! Mvh Bjørn

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg








ApplySandwichStrip

pFad - (p)hone/(F)rame/(a)nonymizer/(d)eclutterfier!      Saves Data!


--- a PPN by Garber Painting Akron. With Image Size Reduction included!

Fetched URL: https://snl.no/karbonmonoksid

Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy